De fleste som er glad i denne retten opplever at øl går veldig bra og kanskje med en liten akevitt til. Det er etter ekspertenes mening svært mye annet som også kan passe. Det nevnes sider, vin og eplemost. Noen mener denne enkle retten har sitt opphav i det danske kjøkken, og at den først kom til borgerskapet i Kristiania på 1800-tallet da både skikker og språk var sterkt påvirket av dansk. Ettersom det var lite gås i Norge, var det naturlig å bytte ut and med fårekjøtt. Men hva drikker vi til får-i-kål? Velg hvitvin sier ekspertene!
Vil du høre vår podcast kan du høre den her:
Sider til fårikål
September er tid for epler og fårikål. Og gjerne sammen. Ekte eplesider lages av gjæret eplemost, og både de norske og sidere fra England og Frankrike passer til fårikål. Smaken av friske epler, epleskall og bakte epler, med hint av krydder og urter, går veldig godt til en høstlig fårikålgryte.
Musserende vin til fårikål - en ny klassiker
Champagne kan virke som et unødvendig fancy valg til en så enkel og rimelig rett. Men champagne eller annen musserende vin med lagringspreg, passer veldig godt til fårikål.
Kompleksiteten og nyansene i champagnen forsvinner ikke. Vinen har nok smakskonsentrasjon, og lagringspreget i vinen gir en nydelig aromamatch.
Forfriskende syre som nesten alltid er avgjørende for en god mat og drikkekombinasjon, har champagne også mer enn nok av.
Kompleksiteten og nyansene i champagnen forsvinner ikke. Vinen har nok smakskonsentrasjon, og lagringspreget i vinen gir en nydelig aromamatch.
Forfriskende syre som nesten alltid er avgjørende for en god mat og drikkekombinasjon, har champagne også mer enn nok av.
Hvitvin eller oransjevin til fårikål
Hvitvin fra Tyskland eller Østerrike på druene Riesling eller Grüner veltliner kan anbefales til fårikål. Disse vinene har smakskonsentrasjon og fine aromaer av eple og urter som kompletterer kombinasjonen.
Hvis du er mest fan av tredjedags fårikål og ønsker å forsterke det innkokte, intense preget, så velg heller en lagret hvitvin, som Rioja reserva eller Gran reserva. Hvitvin med florpreg eller hvitvin med skallkontakt, såkalt oransjevin er spennende valg.
Hvis du er mest fan av tredjedags fårikål og ønsker å forsterke det innkokte, intense preget, så velg heller en lagret hvitvin, som Rioja reserva eller Gran reserva. Hvitvin med florpreg eller hvitvin med skallkontakt, såkalt oransjevin er spennende valg.
Rødvin til fårikål
Vil du ha rødvin til fårikålen så velg en rødvin med hvitvinsegenskaper. Ta noe med fruktighet og friskhet, som en Barbera eller Pinot Noir.
Hvis du elsker den godt innkokte fårikålen så går du heller for en utviklet/lagret rødvin som en Rioja Reserva eller Gran Reserva. Dette er viner med «høstlige og brune» aromaer som matcher den intense fårikål-smaken.
Hvis du elsker den godt innkokte fårikålen så går du heller for en utviklet/lagret rødvin som en Rioja Reserva eller Gran Reserva. Dette er viner med «høstlige og brune» aromaer som matcher den intense fårikål-smaken.
Øl til fårikål
Vil du ha øl til nasjonalretten så er det nesten bare å ta den øltypen du foretrekker. Her er det mye som passer. Noen ting kan det likevel være verdt å tenke på.
Humlebitterheten i ølet dempes ikke spesielt mye i møtet med fårikål. Så hvis du ikke er veldig glad i IPA og bitterhet, så velg noen av alle de andre øltypene med moderat bitterhet, som en Pale Ale, Brown Ale eller belgisk dubbel.
Surøl, som geuze, er ølets champagne. Det har høy leskende friskhet, og lagringsaromaer harmonerer godt med retten. Hvete-øl derimot med sin fruktighet og utpregede esterpreg funker ikke så bra.
Humlebitterheten i ølet dempes ikke spesielt mye i møtet med fårikål. Så hvis du ikke er veldig glad i IPA og bitterhet, så velg noen av alle de andre øltypene med moderat bitterhet, som en Pale Ale, Brown Ale eller belgisk dubbel.
Surøl, som geuze, er ølets champagne. Det har høy leskende friskhet, og lagringsaromaer harmonerer godt med retten. Hvete-øl derimot med sin fruktighet og utpregede esterpreg funker ikke så bra.
Alkoholfri øl og eplemost
Eplemost passer veldig godt til fårikål. Det samme gjør alkoholfritt øl.
Får-i-kålens opprinnelse
Historien vil ha det til (men det er slett ikke bevist) at
denne enkle retten har sitt opphav i det danske kjøkken, og at den først kom
til borgerskapet i Kristiania på 1800-tallet da både skikker og språk var
sterkt påvirket av dansk. Ettersom det var lite gås i Norge, var det naturlig å
bytte ut and med fårekjøtt. Den eldste ordentlige fårikåloppskriften står i
Fuldstendig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835, der gås er byttet ut
med fårekjøtt, og er helt lik dagens fårikål. I våre dager har fårekjøttet fått
vike for det mildere lammekjøttet.
Den danske retten “Gaas nedlagt i Hvidkaal” er også nevnt i Lærebog for Husholdningen av Hanna Winsnes fra 1845. Mot 1900-tallet er “faar-i-kal” tatt i bruk i kokebøkene, men var slett ikke vanlig å servere. På den tiden ble det ikke dyrket mye hodekål i Norge, og det kunne være vanskelig å få tak i. Fårikålen bredte seg utover i landet i takt med at kål ble en vanlig handelsvare. Det var først i 1930-åra at fårikålen for alvor satte sitt preg på det norske matkartet.
Den danske retten “Gaas nedlagt i Hvidkaal” er også nevnt i Lærebog for Husholdningen av Hanna Winsnes fra 1845. Mot 1900-tallet er “faar-i-kal” tatt i bruk i kokebøkene, men var slett ikke vanlig å servere. På den tiden ble det ikke dyrket mye hodekål i Norge, og det kunne være vanskelig å få tak i. Fårikålen bredte seg utover i landet i takt med at kål ble en vanlig handelsvare. Det var først i 1930-åra at fårikålen for alvor satte sitt preg på det norske matkartet.
(Kilde: www.vinmonopolet.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar