Finnes det kjedelige viner? I sommer kjøpte jeg meg en Ripasso fra Valpolicella, som jeg lenge hadde lyst på å teste, men som jeg ikke hadde fått smakt på tidligere. Jeg tenkte: Finnes det gode Ripasso'er på Bag-in-Box? Kostet litt gjorde den også: kr. 419,90 (etter at staten satte opp alkoholavgiften tidligere i år).
Jeg skred til verket og fylte meg et glass. Joda, tenkte jeg, denne kommer nok til å selge godt hos det norske folk. Fin kraft og fylde, moden frukt, myk, rund, innsmigrende, lett å drikke både med og uten mat. Men ble den litt for rund og myk? Funket den så godt med mat? Hvordan var det med struktur? Joda, den hadde garvestoffer, men disse var svært godt integrert. Den oppfylte omtrent alle krav til en moden vellaget vin - men hvor var strukturen, spurte jeg meg selv.
Og så slo det ned i mitt hode: Feil temperatur! Joda, været var varmt og godt (akkurat den dagen). Kjøleskapet hadde nettopp gått i filler og vinen var for varm! Her fikk jeg et klart bevis på hvordan en topp vin kan "gå heden" ved å serveres for varm! Her er det bare å lære av sine feil.
Så finnes det kjedelige viner - ja det finnes det - jeg har et par eksempler hos meg. Viner du tar i munnen og så kjenner du ikke at du har dem der. Men denne Ripassoen var ingen kjedelig vin - bare for varm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar