Banoffee pie

Ian Dowding og assistent Pippa Brown skal lære
oss å lage Banoffee pie.

Et av de første områder jeg arrangerte en gruppereise, var til Sør-England – nærmere bestemt Kent og Sussex. Hvorfor valgte jeg det området? Jo, før vin fra Kent og Sussex var mulig å få kjøpt på Vinmonopolet, tok jeg med meg en gruppe ned dit vinen ble laget og fikk smakt på den i sine naturlige omgivelser.

Egentlig reiste vi på kulturreiser! Konseptet for mine reiser var vin og mat – og å smake på den lokale vin der den lages og gjerne sammen med de lokale matretter (som vi lærte å lage selv gjennom matkurs).
På denne turen ble det en virkelig kulturreise. En av de første vingårder vi ankom, var Nutbourne Vinyards i West Sussex. Nærmeste nabo var Nyetimber Vinyards, som er en gård som allerede ble nevnt i Domesday Book.

Domesday Book.

Domesday Book: Det er lite verdiskaping i det å holde et hoff og en hær. Etter at Wilhelm Erobreren hadde tatt England, var det sentralt for ham å skaffe seg en liste over skatteobjektene i landet (hvem kunne han skattlegge og hvor mye). Vilhelm ønsket altså en fullstendig oversikt over befolkningen, eiendommer og verdier i landet han hadde erobret, og beordret derfor at det ble foretatt en undersøkelse av samme type som moderne folke- og boligtellinger. Det som ble nedtegnet i boken var endelig, og det fantes ingen ankemyndighet dersom man mente at noe var vurdert galt. Derfor fikk den navnet «Domesday» (mellomengelsk skrivemåte for moderne engelsk «Doomsday») – den var gyldig til dommedag.

Du kan kalle det Banoffee Pie
fant Ian Dowding på.

Vel, vi ønsket å lære å lage lokale matretter. Og det ble fra en av de store mesterkokker. Vi hadde chef Ian Dowding som læremester. Han er nemlig «oppfinneren» av Banoffee pie. Vi spurte ham om historien bak, og han fortalte at da han var chef på vertshuset The Hungry Monk, hadde han en journalist på besøk. Han skulle servere journalisten en middag og var kommet til desserten. De ingredienser han ville bruke var en boks kondensert melk og litt bananer. Med en paibunn ville han lage en slags bananpai.
Dette var noe han fant på for anledningen og da journalisten hadde fått smake, spurte han med en gang hva denne deilige desserten het.

-Tja, svarte Ian Dowding.
- Du kan kalle den Banoffee pai! Så etter den dagen het den det.

Det må være
Viking melk!

Så hvordan lager vi denne paien? Du begynner med å finne fram en 7-8 diameter og 1 tomme dyp flat form.

For mørdeig/paibunnen:

• 225g hvetemel
• 150g (5 ml) smør
• 1 egg
  
  

Så kan du finne fram:

• 1 boks kondensert melk (det MÅ være Vikingmelk)
• 450g bananer
• 300ml (1/2 halvliter) kremfløte
• 1 ts pulverkaffe
• 25g melis
• 1 ts malte kaffebønner (for å dekorere)
  
  

Det smakte utmerket!

Sett boksen med kondensert melk (det MÅ være Viking melk) uåpnet i en kjele og dekk med vann. Putt et lokk på kjelen og la det småkoke formen i 3 timer. La boksen avkjøles. Når du åpner boksen vil den inneholde en myk, brun karamell som fløtekaramell. For å lage deigen: Gni smøret inn i melet og deretter danne en deig med egg, chili i kjøleskapet. Forvarm ovnen til 190 °C. Kjevle ut deigen og «press» den inn i formen, stikk i deigen med en gaffel. La formen stå i ovnen i 20-25 minutter eller til den er gjennomstekt.
Ta formen ut av ovnen og la den bli kaldt. Spre karamellen over i formen. Skrell bananene, dele dem på langs og lag et lag over karamellen. Pisk fløten sammen med pulverkaffe og melis til den blir passe stiv. Spre dette over toppen av bananene. Dryss lett med den malte kaffen.
N.B. Pass på at kasserollen ikke koker tørr når du varmer opp den kondenserte melken.

Drikke? Vin til Banoffee pie?

Hva ville vi drikke til dette? Vel, Her vil vi ikke forsøke å finne opp kruttet. La oss velge den sikre vegen – altså en dessertvin – god og søt! Søte viner skal ikke bare ha mye sukker, men må også ha en konsentrasjon (slik at den ikke blir borte i den søte desserten). I Bordeaux – nærmere Sauternes – finner du solide dessertviner. I Italia har de sin Vin Santo og en god portvin bør også nevnes.

Her får du fire forslag:

• Ch. De Myrat 2015. Kommer fra Bordeaux/Sauternes. Godt utviklet, rik og konsentrert. Preg av tørket frukt, aprikos og honning. Karakteriseres som Godt kjøp. Koster kr 229,90 for 37,5 cl.
• Castelnau de Suduiraut 2010. Kommer fra Bordeaux/Sauternes. Godt utviklet og fin balanse. Preg av aprikos og tørket frukt. Frisk ettersmak. Karakteriseres som Meget godt kjøp. Koster kr 329,90 (fås kun i helflaske).
• Barone Ricasoli Castello di Brolio Vin Santo del Chianti Classico 2009. Kommer fra Toscana/Chianti Classico. Godt utviklet, rik og kompleks. Preg av tørket frukt, aperikos, sitrus og nøtt. Karakteriseres som Meget godt kjøp. Koster kr 240,20 for 37,5 cl.
• Fonseca Tawny 10 Years Old. Portugal/Douro. Godt utviklet og kompleks. Smak av tørkede frukter, nøtter og karamell. Koster 267,50 for 37,5 cl.

Velbekomme!