- Den første var en Bottega Petalo Prosecco. Den har 13,5 gram sukker pr. liter vin, men har en svært god balanse, slik at den fikk god friskhet. Koster 150 kroner.
- Den neste var en Mionetto Prosecco Frizzante. Den har 15 gram sukker pr. liter vin, men også denne hadde god friskhet ved riktig temperatur. Kostet 117 kroner.
- Så hadde nok en Mionetto Prosecco denne gangen Treviso Brut. Denne hadde 11 gram sukker pr. liter vin. Den hadde god friskhet og balanse. Koster 125 kroner.
- Så fikk vi enda en Mionetto. Denne het Rive Di Santo Stefano Superiore. Her har vi en klart tørr vin, med god struktur, som kunne passe til flere ulike retter. Koster 140 kroner.
- Den neste var en Jeio Prosecco Brut. En tørr vin med god struktur. Passet til flere ulike typer smaker. Koster 145 kroner.
- Tammelini Extra Brut var et svært interessant bekjentskap. Dette er ikke en prosecco, men er laget på samme drue som Soave-viner. Vinen var fra 2010 – altså åtte år gammel, og hadde et preg av moden frukt. Den var tørr og hadde god friskhet og struktur. Sto seg til ulike typer smaker. Koster 205 kroner.
- Så fikk vi en Fratelli Berlucchi Riserva fra området Franciacorta i Lombardia, som også var et spennende bekjentskap. Den var laget på franske druer som Chardonnay og Pinot Noir. Vinen var tørr og hadde god struktur og fylde. Den sto seg godt til de kraftige smaker som vi hadde i dag. Den koster 215 kroner.
- Den siste var en Casa Belfi Naturalmentefrizzante. En biodynamisk vin laget så naturlig som bare det. Er helt ufiltrert og har derfor mye bunnfall. Den er laget som en prosecco, uten at produsenten ønsker å la den framstå som en slik vin. Den er tørr med god friskhet og kan passe til kraftige smaker. Koster 190 kroner.
Kort oppsummert kan vi nå slå fast at pris og kvalitet for Prosecco henger sammen. Rimelige proseccoer passer best som aperitiff og terrasseviner, mens de tørre og litt dyrere kan godt passe gjennom et helt måltid, med ulike retter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar