tag:blogger.com,1999:blog-3676376157064982402024-03-05T06:47:28.884-08:00VinopplevelserDette skal altså være en blogg for de store vinopplevelser. Vi snakker da selvsagt ikke bare om "de store positive" vinopplevelser, men om vinopplevelser i stor forstand - også de mindre positive.
Dette skal også være en blogg for de store kulinariske oppelvelser. Med andre ord kombinasjonen vin og mat (kan det bli bedre?).
Vi sier bare vær-så-god det er servert!Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.comBlogger286125tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-73011060358249309212022-08-18T03:33:00.000-07:002022-08-18T03:33:26.604-07:00Sommeråpent på Uteserveringen (3)<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilTJ_ppbs9W3xZF1P5i2oDr43AUcC4wvK2Uj-AlSCJdfY22KyTNUMjn1ZNUEQIkBAQRUvfeHvmHphjAbIxY1k4qi6M0sDUU3scqadG7T3zHS9cC_pCBV3y6GCjKfQM-UhhGzpSlrdeyH8l9HDmlCt0wRTvsUFSiZJJyAlJVqHKnVW0nUCbKR2Tz-md/s3075/20220629_170812.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2348" data-original-width="3075" height="244" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilTJ_ppbs9W3xZF1P5i2oDr43AUcC4wvK2Uj-AlSCJdfY22KyTNUMjn1ZNUEQIkBAQRUvfeHvmHphjAbIxY1k4qi6M0sDUU3scqadG7T3zHS9cC_pCBV3y6GCjKfQM-UhhGzpSlrdeyH8l9HDmlCt0wRTvsUFSiZJJyAlJVqHKnVW0nUCbKR2Tz-md/s320/20220629_170812.jpg" width="320" /></a></div>Det er sommer og tid for å kose seg litt. Jeg holdt på å si med både vått og tørt!<br />Her på uteserveringen i dag sitter Harald og Carl-Erik – klare for å kose seg! Vi har bedt vinkelneren finne fram noen roséviner i dag. Og skalldyr hører vel til sommeren - gjør det ikke? Men hva med rosévin i stedet for hvitvin?<div><br /></div><div>Gå inn på lenken og få med deg programmet:<div><p><a href="https://winetravels.one/onewebmedia/20220714Sommerprogram.mp3"><b><span style="color: #2b00fe;">Sommerkveld på uteserveringen - program 3</span></b></a></p><p><br /></p></div><span><a name='more'></a></span><h3 style="text-align: left;">Dagens tema</h3><div>Dagens tema er roséviner til skalldyrsretter!</div><div>Skalldyr, godt brød, majones og gjerne aioli – gjerne nede på bryggekanten – er for mange utpreget sommeraktig. Vi har ikke sittet på brygga, men vi har kost oss på Uteserveringen på restaurant Gjestehuset.<br />I følge Vinmonopolets vintips til reker er det frisk og fruktig hvitvin som kan passe godt. En slank og frisk rosévin passer også godt. Og nettopp det siste er det vi har hatt her i dag.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU_7Ap72uSjPJ4rn0qxccgJDzytlAOubsKPOkl1nDZgOu4QnvO8ChTF2usJKmVm7tW-3-ZPZLje20HAR_QRmdlVFFO4MqVd4kZGp7xXDpHrdDO015Gm1h94pfc2g_m--TF8lrQhFcveWGgSyKN6ohoEOxzxlaqv0No2TUqj-xB9lu0sZGHQoJMoAGC/s4032/20220629_173342.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="143" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU_7Ap72uSjPJ4rn0qxccgJDzytlAOubsKPOkl1nDZgOu4QnvO8ChTF2usJKmVm7tW-3-ZPZLje20HAR_QRmdlVFFO4MqVd4kZGp7xXDpHrdDO015Gm1h94pfc2g_m--TF8lrQhFcveWGgSyKN6ohoEOxzxlaqv0No2TUqj-xB9lu0sZGHQoJMoAGC/w108-h143/20220629_173342.jpg" width="108" /></a></div><h3 style="text-align: left;">Dom. de L'Horgelus La Vie en Rosé 2021</h3></div><div>Denne vinen er fra Frankrike, nærmere bestemt Côtes de Gascogne. Den er ung, saftig og fruktig med god friskhet, preg av røde bær, sitrus og eple, litt urt og krydder.</div><div>Prisen er kr 126,90.</div><div>Passet utmerket til skalldyr!</div><div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjECL5dTBwHXDvtlFvVPlyphyWGNnpcIKQCom4s27wFgDOUsfgaBcvpUdqIK6RE64jVgWsL6R8RUYTdK-OfbjkGLOQ4VsfZ_vsIIUQKB6KqEvEZaANJitfJCzhgKiGk55SCXUkvCSCxzRlgv4peW2cOM-1hLSmgWArPWJwVotAJQ3Zdsvs9V_NMPpYQ/s4032/20220629_173403.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="146" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjECL5dTBwHXDvtlFvVPlyphyWGNnpcIKQCom4s27wFgDOUsfgaBcvpUdqIK6RE64jVgWsL6R8RUYTdK-OfbjkGLOQ4VsfZ_vsIIUQKB6KqEvEZaANJitfJCzhgKiGk55SCXUkvCSCxzRlgv4peW2cOM-1hLSmgWArPWJwVotAJQ3Zdsvs9V_NMPpYQ/w110-h146/20220629_173403.jpg" width="110" /></a></div><h3 style="text-align: left;">Planeta Rosé 2021</h3>Denne vinen er italiensk og fra Sicilia. Den er ung og saftig og med preg av sitrus, eple, litt rips og markjordbær, hint mineraler i avslutningen.</div><div>Prisen er kr 169.90.</div><div>En fin skalldyrsvin!</div><div><br /></div><h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_vsjBkzvGq5HpoX2YiSTuVjOl_kcQJMIeVRdi2WpW4Zm35IQkphFejiIhY5i5YgYWH_2eZk08aVwV0w22__UYMjtzgv5wBLbX-BHj2UFz8MQKP31a2RKd6pTqXXk3tTI0ViGx7cBbHDenmuk4UbXFshuJmbfhYKQ9XzfURQnm0PH8FYehb5sQ5mO2/s376/Matua.png" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="376" data-original-width="286" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_vsjBkzvGq5HpoX2YiSTuVjOl_kcQJMIeVRdi2WpW4Zm35IQkphFejiIhY5i5YgYWH_2eZk08aVwV0w22__UYMjtzgv5wBLbX-BHj2UFz8MQKP31a2RKd6pTqXXk3tTI0ViGx7cBbHDenmuk4UbXFshuJmbfhYKQ9XzfURQnm0PH8FYehb5sQ5mO2/w152-h200/Matua.png" width="152" /></a></div>Matua Rosé 2021</div></h3>Vinhuset Matua holder til på New Zealand, helt nord på Sør-Øya. Den har et ungt preg er frisk og saftig, preg av røde bær, sitrus og urter.<div>Prisen er kr. 139,90.</div><div>Utmerket tyil skalldyr!<h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjch6S53eqpUcyCqgBmgnuTQ4pW1Iq5o3y-RJIfbUSbf_xf0jzxfy18439rHCkzVtZVg88z3bbqrUEBhBulCNEYTQG1N4kWLq5YeCs20uVnVTS7oWBStBOdOIAMsTy2vouUqAh-rwssNAdnbNdA30PBd6z2T9YTfZVisQ3ILoQ10xcwcIWV6mgrswzo/s194/Georege.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="194" data-original-width="107" height="194" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjch6S53eqpUcyCqgBmgnuTQ4pW1Iq5o3y-RJIfbUSbf_xf0jzxfy18439rHCkzVtZVg88z3bbqrUEBhBulCNEYTQG1N4kWLq5YeCs20uVnVTS7oWBStBOdOIAMsTy2vouUqAh-rwssNAdnbNdA30PBd6z2T9YTfZVisQ3ILoQ10xcwcIWV6mgrswzo/s1600/Georege.jpg" width="107" /></a></div>Georg Breuer Spätburgunder Rosé 2021</h3>Den kommer fra Rheingau ved Rhinen. Den er ung og fruktig, preg av saftige røde bær, sitrus og urter, god lengde.</div><div>Prisen er kr. 184,90.</div><div>Deilig vin til sjømat!</div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-40417814025350903332022-08-17T01:14:00.002-07:002022-08-17T01:14:25.012-07:00Hvite og rosa sommerviner på Uteserveringen (2)<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4FtfKJV1Mlepsh86Vo4bd8vAGeJjApd6fpMRTdvRb0M1w5mVQY8NWXqmWMkbZnhRhTFfkMzdrrbly-yJFJLdOR2fX0ip7P0iw0vSr7b-PMitNOdrBgg0jxqo-1H_CnJv6g_fchC8Nll-_WCcfjyNHf_yBH06l-lebf3h9iRkv2cr2IbUe-0Sm6j71/s2797/20220628_200051.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1739" data-original-width="2797" height="199" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4FtfKJV1Mlepsh86Vo4bd8vAGeJjApd6fpMRTdvRb0M1w5mVQY8NWXqmWMkbZnhRhTFfkMzdrrbly-yJFJLdOR2fX0ip7P0iw0vSr7b-PMitNOdrBgg0jxqo-1H_CnJv6g_fchC8Nll-_WCcfjyNHf_yBH06l-lebf3h9iRkv2cr2IbUe-0Sm6j71/s320/20220628_200051.jpg" width="320" /></a></div>Gode viner, deilig smågodt til å tygge på og spannet fullt med sommermusikk! Kan det bli bedre?<br />Nok en gang har den lokale restauranten Gjestehuset åpnet sin Uteservering, og nok en gang vil vi ønske velkommen til en ny sommerkveld her.<br />Det er sommer og tid for å kose seg litt. Jeg holdt på å si med både vått og tørt!<br />Her på uteserveringen i dag sitter Bente, Vidar og Carl-Erik – klare for å kose seg! Vi har bedt vinkelneren finne fram noen ordentlige sommerviner i dag. Gå inn på lenken og få med deg radioprogrammet:<p><a href="https://winetravels.one/onewebmedia/20220707Sommerprogram.mp3" target="_blank"><b><span style="color: #2b00fe;">Sommerprogram fra Uteserveringen - program 2</span></b></a></p><span><a name='more'></a></span><h3 style="text-align: left;">Dagens tema</h3><div>Temaet i dette programmet er <b><i>Sommerstemning</i></b> og <b><i>Sommerviner</i></b>. Hva er det?</div><div>Jo, sommerstemning kan være slik vi har det på Uteserveringen akkurat nå. Solen er i ferd med å gå ned bak åsen, vi sitter i halvskygge og det er varmt og godt! Vi har litt god <b><i>tapasaktig</i></b> sommermat og vi har lette og lyse viner i glasset.</div><div>Så hvor kan man reise for å finne en slik stemning (bortsett fra her på Uteserveringen)? Fra Bente får vi vite at Skagen er et ålreit sted å reise. Og ikke bare det, men dit kommer du også uten å fornye passet ditt!</div>Med tanke på alle de store utfordringene mange har hatt i år på den fronten, bør dette være gode nyheter. Og til Danmark kan du komme uten å fly. Også på det området har det vært store utfordringer, så dette er dobbelt så gode nyheter – mener nå jeg! <br />For øvrig vil vi også slå et slag for ferier innenlands. Jeg nekter å tro på de som eventuelt sier at de har vært alle steder i Norge 😊<div>Som allerede nevnt har vi kost oss med litt plukke-mat i dag. Litt spekeskinke, litt oliven, litt ost og litt godt brød. Her på Uteserveringen står solen lavt og den deilige sommerkvelden smyger seg langsomt inn.</div><div><br /></div><h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioJXqYWI_1GyZcGzq34RSkBX396vuwZMK7AF1gZCmMt_8nOSCu22mKu-Lrs_S62rEKfQHc9sSGLdjBjZYXyFC-02MFWmV5XXer4sVMJ6UTTf5W52BBC0Q8GEn_bVm5mKhPa8KjD_B_tn0J4MAUbwENf2gpLVLwfDW_TM64qxKK4KJ67Nph69QvuLtg/s1200/AtableRose.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="691" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioJXqYWI_1GyZcGzq34RSkBX396vuwZMK7AF1gZCmMt_8nOSCu22mKu-Lrs_S62rEKfQHc9sSGLdjBjZYXyFC-02MFWmV5XXer4sVMJ6UTTf5W52BBC0Q8GEn_bVm5mKhPa8KjD_B_tn0J4MAUbwENf2gpLVLwfDW_TM64qxKK4KJ67Nph69QvuLtg/w115-h200/AtableRose.jpg" width="115" /></a></div>A Table Rosé 2021</h3>Her har vi en fransk vin fra området opp fra kysten i Provence - omtrent midtveis mellom Marseilles og Monaco.<br />Denne vinen var fruktig og myk, preg av modne epler, litt røde bær, urter og krydder, med litt fasthet i ettersmaken.<div>Prisen er kr. 234,90 (for 1,5 l.)</div><div>Denne er godt egnet til aperitiff, skalldyr og fisk.</div><div><br /></div><h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjS21RZG2uDhwBqNHBI9Cgbr5mQ28mzNYAp7erewpj2NZ01BpYnnERUBQr4aUWutIHFtpvavJrM0aKCF-FvyJRRShk9hVb29vRcvaWuracSIvzqqIjMFjep1huLKNvMyaCooBDQuLt6c0C-jwRA_z-ThuOcQiswydUf3ocFfhIFZgcwZM7IBsF2SPRq/s1200/Zanni.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="972" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjS21RZG2uDhwBqNHBI9Cgbr5mQ28mzNYAp7erewpj2NZ01BpYnnERUBQr4aUWutIHFtpvavJrM0aKCF-FvyJRRShk9hVb29vRcvaWuracSIvzqqIjMFjep1huLKNvMyaCooBDQuLt6c0C-jwRA_z-ThuOcQiswydUf3ocFfhIFZgcwZM7IBsF2SPRq/w162-h200/Zanni.jpg" width="162" /></a></div>Zanni Soave 2021</h3>Her har vi en italiener fra Soave. Da vet vi at vi snakker om druen Garganega. Den er kjent for å være lite aggressiv, men fruktig. Denne vinen er saftig med god friskhet og middels fylde, preg av sitrus, eple, litt pære, mineraler og urter.<div>Prisen er kr. 424,90 (for 3 l.)</div><div>Denne er godt egnet til aperitiff, skalldyr og fisk.</div><br /><h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8B5OvcJgUfWybiph73WKT21pKW0wrTjpkRw8zYhGgsocaL2IKrb7DS0VYWUOZ_8nxCPd7VzU5iTVc1c58tSdsputJM2H08zwKhvHmLhMVTXCmRELtD4-0gm19_ZbuJkkC-tQZGtPirMb4MYU8H83Mf8QvDh_4V2l2xUFMrAbolUu8sb7irP68Kz23/s1000/chill_out_riesling.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="700" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8B5OvcJgUfWybiph73WKT21pKW0wrTjpkRw8zYhGgsocaL2IKrb7DS0VYWUOZ_8nxCPd7VzU5iTVc1c58tSdsputJM2H08zwKhvHmLhMVTXCmRELtD4-0gm19_ZbuJkkC-tQZGtPirMb4MYU8H83Mf8QvDh_4V2l2xUFMrAbolUu8sb7irP68Kz23/w140-h200/chill_out_riesling.png" width="140" /></a></div>Chill Out Riesling 2021</h3>Dette er en tysk hvitvin fra området Rheinhesssen. Den er ung og saftig med friskt preg av sitrus, grønne epler og pære, litt urter og mineraler.<div>Prisen er kr. 429,90 (for 3 l.)</div><div>Denne er godt egnet til aperitiff (godt avkjølt), skalldyr og fisk.</div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-32435855847886713032022-08-16T03:57:00.006-07:002022-08-16T03:59:35.998-07:00Sommeråpent på Uteserveringen (1)<p class="MsoNormal"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi62LIRiRC8F5cYW63ejJwY6nLP-JWfOL6Zbmzp-diZAvLXF_FatrWjflZ2Ni5-yzgsKOCwFVKSNrR6MRyYwqLHqABEJOX1JRcFBvhoaU6eEaqqoJhhuEFVgXjLpj0hxGmlXkVtReD49UvHzvDpxCaHcDhNtU87r6KeE0C_y-JbmDaN7WnDd3jo6pcV/s3399/20220627_171425.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2202" data-original-width="3399" height="207" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi62LIRiRC8F5cYW63ejJwY6nLP-JWfOL6Zbmzp-diZAvLXF_FatrWjflZ2Ni5-yzgsKOCwFVKSNrR6MRyYwqLHqABEJOX1JRcFBvhoaU6eEaqqoJhhuEFVgXjLpj0hxGmlXkVtReD49UvHzvDpxCaHcDhNtU87r6KeE0C_y-JbmDaN7WnDd3jo6pcV/w320-h207/20220627_171425.jpg" width="320" /></a></div>Det er sommer og tid for å kose seg litt. Jeg holdt på å si
med både vått og tørt!<o:p></o:p><p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><div style="text-align: left;">Her på uteserveringen sitter Harald og Carl-Erik klare for å
kose seg! Vi har bedt vinkelneren finne fram noen bolbeviner.</div><div style="text-align: left;">Går du inn på vårt radioprogram fra den lokale restauranten <b><i>Gjestehuset </i></b>her på Hvalstad kommer du til å oppdage at <b><i>Uteserveringen</i></b> holder sommeråpent!<br /></div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Gå inn på lenken og kom i sommerstemning:</div><p style="text-align: left;"><a href="https://winetravels.one/onewebmedia/20220630Sommerprogram.mp3" target="_blank"><b><span style="color: #2b00fe;">Sommerprogram fra Uteserveringen - program 1</span></b></a><br /></p><span><a name='more'></a></span><div style="text-align: left;"><br /></div><h3 style="text-align: left;">Kveldens tema</h3><div>Ingenting er som å sitte en varm sommerkveld med noe kaldt i glasset og noe passende å spise. Kveldens tema var musserende viner og fiskesuppe! Og dette var en fantastisk og fyldig fiskesuppe.<br />Vi har testet noen bobleviner som vi har vært svært fornøyd med. Konklusjonen er kort og godt at alle fire vinene var utmerket og var verd prisen.</div><h3 style="text-align: left;"><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje9Y-dHBU0ocnHHm1QmpJ02lEZYivFQfx3jfGGOlWAgIzCZAHe1c2bFpbLutEaPJDIh36LWQhNH6gNvlsld7fjt192QFbYpWX157v57ZENw8GySBfv1cBTyXitBj77YS5sQRPq7fpyC4DgNCqe1Ob1yx3esVE_tEVQmAKUvVC5lUZaeFlNtlGwvfBD/s540/gustav.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="540" data-original-width="189" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje9Y-dHBU0ocnHHm1QmpJ02lEZYivFQfx3jfGGOlWAgIzCZAHe1c2bFpbLutEaPJDIh36LWQhNH6gNvlsld7fjt192QFbYpWX157v57ZENw8GySBfv1cBTyXitBj77YS5sQRPq7fpyC4DgNCqe1Ob1yx3esVE_tEVQmAKUvVC5lUZaeFlNtlGwvfBD/w70-h200/gustav.jpg" width="70" /></a></div>Gustav Lorentz Crèmant</h3><div style="text-align: left;">Denne har inngått i Gjestehuset vinassortement lenge. Den kommer fra Alsace i Frankrike. Den er fruktig, har ørlite utviklet og frisk, preg av eple, sitrus, litt fersken, kjeks og mineraler. Myk brus.</div><div style="text-align: left;">Prisen er 179,90.</div><div style="text-align: left;">Helt topp til fiskesuppen!</div><div style="text-align: left;"><br /></div><h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhe-Wze4g2_y2wgZdIxoQ2twBCc1HT-lHeaZYdSy2Lpkwr_H1i0vTv15GvDRix8JR9A2ROBPjsQO17hacfH5nxHGZ00-xqrCZmxRwsVJUWfdRcK8ehTMkI0iDHqBq8S3oCAvquWUB8I2tbzp29l51-ceaL8Z7t_VkATqAEI4pbn5du5Hp16XKrVK5P5/s587/Delorm.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="587" data-original-width="440" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhe-Wze4g2_y2wgZdIxoQ2twBCc1HT-lHeaZYdSy2Lpkwr_H1i0vTv15GvDRix8JR9A2ROBPjsQO17hacfH5nxHGZ00-xqrCZmxRwsVJUWfdRcK8ehTMkI0iDHqBq8S3oCAvquWUB8I2tbzp29l51-ceaL8Z7t_VkATqAEI4pbn5du5Hp16XKrVK5P5/w150-h200/Delorm.jpg" width="150" /></a></div>Delorme Crèmant de Bourgogne Brut</h3><div>Den er fransk og kommer, som navnet tilsier, fra Bourgogne. Den er kremet og litt utviklet, preg av røde bær og sitrus, hint av kjeks og mineraler, god lengde.</div><div style="text-align: left;">Prisen er kr. 189,90.</div><div style="text-align: left;">Passet godt til fiskesuuppen.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0tr2dDGmhZtrBRtM3UCBboBhAIrTxq_VTC8HVvA2fVZthVA6lACR027-2HtvD1ZEk56sC47vXb8S03SlOJorJncP4yfre09Ehun92F7vuMo3VbOo_gQlwsEBa3ZXhGN969Z9OeyxtaVM67eFPYi9Y-5VQLD7E0o68NItiYz72p_YmqvtDjXbs6lzQ/s166/Ligier.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="166" data-original-width="102" height="166" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0tr2dDGmhZtrBRtM3UCBboBhAIrTxq_VTC8HVvA2fVZthVA6lACR027-2HtvD1ZEk56sC47vXb8S03SlOJorJncP4yfre09Ehun92F7vuMo3VbOo_gQlwsEBa3ZXhGN969Z9OeyxtaVM67eFPYi9Y-5VQLD7E0o68NItiYz72p_YmqvtDjXbs6lzQ/s1600/Ligier.jpg" width="102" /></a></div>Lieger Crèmant de Jura Blanc de Blanc Brut</h3><div style="text-align: left;">Den er fransk og kommer fra vinområdet Jura opp mot fjellene mellom Frankrike og Sveits. Den er litt utviklet preg av modent eple, sitrus og krydder, innslag av kjeks og nøtt. Kremet brus.</div><div style="text-align: left;">Prisen er kr. 199,80.</div><div style="text-align: left;">Passet godt til fiskesuppen!</div><div style="text-align: left;"><br /></div><h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPh_tNmX3QEH1iPJpXW-DyOt0LlyAk6yp6zvo1vtlzeBcg_5g8TfVPpIylxtIvi5Qnf4LKcAZDGj2QRpLJI9c3AYHXi2zNFHHnnj_xTBMnouqsgVAQrq5rO8-d_aTSbMFGGOMgU8umNjnnJuzUHaQyDAOOGSZPt5nunvmSiurKTghMd1ZTyP0WUkTi/s447/Laurens.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="447" data-original-width="300" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPh_tNmX3QEH1iPJpXW-DyOt0LlyAk6yp6zvo1vtlzeBcg_5g8TfVPpIylxtIvi5Qnf4LKcAZDGj2QRpLJI9c3AYHXi2zNFHHnnj_xTBMnouqsgVAQrq5rO8-d_aTSbMFGGOMgU8umNjnnJuzUHaQyDAOOGSZPt5nunvmSiurKTghMd1ZTyP0WUkTi/w134-h200/Laurens.jpg" width="134" /></a></div>J. Laurens Les Graimenous Crèmant de Limoux</h3>Denne er også fransk og kommer fra Languedoc og området Blanquette de Limoux. Den har en ren smak og er kremet. Preg av sitrus, eple og urter, hint av mineraler og kjeks i svakt bitter ettersmak.<br />Prisen er kr. 169,90.<div>Passet godt til både fisk og skalldyr.<br /></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-10717008724259582972022-05-22T02:22:00.006-07:002022-05-22T02:30:23.647-07:00Med tunge bører gjennom Vestmarka<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDwJNu-DhTpVA71rJykVnjK7Nmanj2w_lZAt6Z-X3IiQynVp0UIq7X-SfaHiKbS-ux0d3rOJUHMTgvXqZLyEGkxVDLLK6bBHjNyFxpuY3YrAT-PNFIWR1_Yv0Wp6ozDZ1J-bq2JoAroAAi7PNzoNjiCxL6VQPMHmCHOkNLaxfnWiGLyBwpBj1JUmRz/s4032/Semsvann%20(2).jpg" style="clear: left; display: inline; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDwJNu-DhTpVA71rJykVnjK7Nmanj2w_lZAt6Z-X3IiQynVp0UIq7X-SfaHiKbS-ux0d3rOJUHMTgvXqZLyEGkxVDLLK6bBHjNyFxpuY3YrAT-PNFIWR1_Yv0Wp6ozDZ1J-bq2JoAroAAi7PNzoNjiCxL6VQPMHmCHOkNLaxfnWiGLyBwpBj1JUmRz/s320/Semsvann%20(2).jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bratte åssider gjør det vanskelig å bringe tunge<br />bører gjennom Vestmarka.</td></tr></tbody></table>Utgangspunktet i dette programmet er der Oldtidsveien kommer opp fra gamle Vakås gård og krysser Kongeveien og opp til den gamle gården Fjelken.<br />Vi vil holde fast ved forutsetningen om at de gamle oldtidsveiene gikk så rett som mulig fra gård til gård. I en tid uten transportmidler annet enn hest, så var det vel ingen som hadde behov for å gå mer enn nødvendig. <br />Men nå har vi altså kommet opp til gården Fjelken, som vi kaller den i dag.<p style="text-align: left;"><b><span style="font-size: large;">Vil du høre dette radioprogrammet, kan du gå inn på lenken:<br /></span></b><span style="font-size: large;"><b><a href="https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/tunge-saltborer-gjennom-vestmarka" target="_blank">https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/tunge-saltborer-gjennom-vestmarka</a><br /></b></span></p><div><span><a name='more'></a></span>Fjelken lå altså i veikrysset mellom Kongeveien som gikk fra Kongsberg til Kristiania og veien ned til Vakås – og fortsatt ligger det en gård her.</div><div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuD74IWRaBkhe-CP9xdMBkgPJJyNIw23rc5CJQnzIsPS2Hi5rP2kw1SfOx7b4UvY4g9Myf5Cs3H5XGeVLxVdCqYLCJTMGMR4FRd0nBqIV4N6VsEM_IU_h1h8qfPygrqQjf47YcO1py69tAw8KIwczUMvDfP-voVzepxFew_XqVAbAjl69EsjFD2DRQ/s2914/Holtet%20(1).jpg" style="clear: right; display: inline; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="2805" data-original-width="2914" height="193" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuD74IWRaBkhe-CP9xdMBkgPJJyNIw23rc5CJQnzIsPS2Hi5rP2kw1SfOx7b4UvY4g9Myf5Cs3H5XGeVLxVdCqYLCJTMGMR4FRd0nBqIV4N6VsEM_IU_h1h8qfPygrqQjf47YcO1py69tAw8KIwczUMvDfP-voVzepxFew_XqVAbAjl69EsjFD2DRQ/w200-h193/Holtet%20(1).jpg" width="200" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gammel-bonden på Skaugum,<br />nå "husmann" på Holtet<br />Ola Aaonsen.</td></tr></tbody></table><div>Gamle Fjelken tror man ble ryddet <br />en gang omkring Kristi fødsel. Gården ligger et steinkast ned i bakken fra Skaugum, som også er en av Askers eldste gårder. Det sies at Fjelken begynte som et underbruk av Skaugum gård.<br />Og gården var et trafikknutepunkt. Her har vært mye ferdsel i eldre tid. Den gamle veien fra Bærum gikk fra Tanum over til Åstad gård, krysset Stokkerelva og gikk opp Kloåsen på Hvalstad og til Fjelken. For så å gå videre over Skaugumjordene og ned til vadestedet ved Vøyen og derfra vestover forbi Brendsrud. <br />Men i tillegg kom Oldtidsveien opp fra Holmen og Syverstadstranda her. Fulgte veien opp til Skaugum og deretter gikk det forbi Semsvannet og videre innover i Vestmarka. <br />Og det er nettopp den veien vi skal følge i dag. <br /><br /><h3 style="text-align: left;">Bratte bakker </h3><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCaWyRUlqp7Q0KAqrUwxdyPP3GcqlhWHWXD0AFlaH-MLJ31KO-vixyXlzQGOGN74_fSvwl4PHvmTMbxIZilTUVvBCuHU5w9uETet8iUY0a7tVw3V_giQELNG5ppubtryIyVCBtcKsWgwOkIpp1ngABCCqopztlwWrgW6KYlkEJQQDmK3_zF4QEx3KD/s3648/Semsvann%20(3).jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2736" data-original-width="3648" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCaWyRUlqp7Q0KAqrUwxdyPP3GcqlhWHWXD0AFlaH-MLJ31KO-vixyXlzQGOGN74_fSvwl4PHvmTMbxIZilTUVvBCuHU5w9uETet8iUY0a7tVw3V_giQELNG5ppubtryIyVCBtcKsWgwOkIpp1ngABCCqopztlwWrgW6KYlkEJQQDmK3_zF4QEx3KD/s320/Semsvann%20(3).jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bratt går det både nedover og oppover.</td></tr></tbody></table>Nå har vi kommet ned til Hajem-veien, som vi følger bort til badeplassen Tømmervika, som vi finner her. Like etter følger Hajem-veien langs vannet – mens vi følger godt med på høyre side av veien. For Hajem-veien er ny – og på høyre siden vil vi finne rester etter den gamle Saltveien. I bøkene kan vi lese at det er sannsynlig at Saltveien fulgte et spor litt høyere i terrenget. <br />Joda, her ser vi tydelig et spor – så det vil vi følge! <br />Det gamle veifaret kommer ned igjen på den nyere Hajem-veien rett før husmannsplassen Tømmervika. Vi følger veien et stykke til vi kommer til krysset der Djupdalselva kommer ned til Semsvannet. Der følger vi skogsveien opp i Djupdalen noen hundre meter. Så holder vi oss på den smale og bratte stien oppover på venstre side av veien. <br />For her finner vi Djupdalskleiva som i følge bøkene er en del av Saltveien. <br /><br /><h3 style="text-align: left;">Steile åssider </h3><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC9eakOTrQjd4Blg69ze6rbEsUDyLI0ChCBR_fKawIta9GvOpB9tGfuXTudq3GdPRaifefxiUbwLEu_WA4MNfQGbLUe0YVUzc9f-qeiBvmHqPukEewCFRPQtjkzHbVhmeC3XTPNU7o9SltuGkGdjkE-PeyU4DoWYIolFutZ2u7oj46ozCHrkJAYlsV/s4032/Vestmarka%20(4).jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC9eakOTrQjd4Blg69ze6rbEsUDyLI0ChCBR_fKawIta9GvOpB9tGfuXTudq3GdPRaifefxiUbwLEu_WA4MNfQGbLUe0YVUzc9f-qeiBvmHqPukEewCFRPQtjkzHbVhmeC3XTPNU7o9SltuGkGdjkE-PeyU4DoWYIolFutZ2u7oj46ozCHrkJAYlsV/s320/Vestmarka%20(4).jpg" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Heldigvis fikk jeg John Rudolf Hanevold<br />med meg som kjentmann.</td></tr></tbody></table>Hvis du vil forflytte deg selv eller varer du vil selge fra Asker og vestover, har du en eller flere utfordringer: Det er Skaugumåsen, Grosetkollen, Bergsåsen, Hagahogget og Furuåsen. Fjell som går svært bratt opp i tre hundre meters høyde eller mer. <br />Men så har vi kleivene i mellom, som gjør det mulig å forsere. Djupdalskleiva er en av dem – og det er akkurat der jeg befinner meg nå. <br />For da har jeg tatt fatt på Djupdalskleiva. Og her var det bratt. Skogen er tett og kleiva er bratt, men vi vandrer videre. <br />Etter hvert som vi kommer lenger opp i skogen og opp i høyden, er det med forundring vi tenker på at her oppe var det – ikke bare setrer på sommerstid – men også gårder fra gammel tid med jorder og husdyr som ble holdt i hevd. <br />Og på vei oppover Djupdalskleiva møtte jeg ingen andre enn John Rudolf Hanevold fra Hanevold-gårdene i Asker. Det er jeg glad for, for han har lovet å gå sammen med meg. I følge det som er sagt kjenner han Vestmarka som sin egen bukselomme. Det passer bra, for det er første gang jeg er her oppe. <br /><br /><h3 style="text-align: left;">Gupu Markastue </h3><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQBQZBIkf15fB2G56lahIy2Crivhb3RQPrTaseCM9yyNpwOqJLBtL2pEA29egKRDXzSbtk6f2l9dSVaL5KrJ41g-E8O7eq37ic5fQp_WA4YQr4OvG80MsxSWfcqPua8Js_Z3TR1jFO_HsZwkXaPfR5VhI7t4DnFHEzWgibUdB8dySJlYsx6Ykx2vXK/s4032/Gupu%20(1).jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQBQZBIkf15fB2G56lahIy2Crivhb3RQPrTaseCM9yyNpwOqJLBtL2pEA29egKRDXzSbtk6f2l9dSVaL5KrJ41g-E8O7eq37ic5fQp_WA4YQr4OvG80MsxSWfcqPua8Js_Z3TR1jFO_HsZwkXaPfR5VhI7t4DnFHEzWgibUdB8dySJlYsx6Ykx2vXK/s320/Gupu%20(1).jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">På Gupu møtte vi "bonden" Veghard Pekeli.</td></tr></tbody></table>Den første gården vi kommer til langs Saltveien er Gupu. Og her har det bodd folk i hundrevis – ja kanskje tusenvis av år. Altså når saltveien over Vestmarka var i full drift. <br />Gupu har en fin beliggenhet, på et høydedrag med utsyn både mot vest og øst. Den gamle Saltveien gjennom gården – og fra Tanumområdet passerer det nok et veifar som går vestover. Så vi kan si at gården var et trafikknutepunkt. <br />Undersøkelser viser at hit kom det mennesker for omkring 1.500 år siden. Gården hadde 123 dekar innmark i 1936. Rydningsrøyser viser at innmarka tidligere har vært større. <br />Som andre utmarksgårder ble Gupu liggende ubebodd etter svartedauden, men det kan ha vært brukt som seter. I manntallet 1664 er det ikke registrert at noen bodde på Gupu. <br />Den første dokumenterte bosetningen er fra 1696 da Torgeir Gupu bodde der. <br />Men så nysgjerrig som jeg er, vil jeg gjerne høre mer om alt dette. For her har jeg en avtale med dagens bonde her oppe – Vegard Peikli. <br /><br /><h3 style="text-align: left;">Furuholmen </h3><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkOfyB6HBrQt4VxKAH6B_A8-fGTtBdjqOszulmtdJtqC-P2PdHHvAAWWw9ls-kyxM98oD26TKTMx3FL4M_TD2Lg88GiGM30QKj0dpcA1eRYo_m_ci2s5Z7Zk-zCYWgq_0O_AEd6eWtS2RkPYcMPQoQ0se1CqeJOSsbi1KIHCnhHYp6GEOiuCZrpPTZ/s4032/Furuholmen%20(1).jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkOfyB6HBrQt4VxKAH6B_A8-fGTtBdjqOszulmtdJtqC-P2PdHHvAAWWw9ls-kyxM98oD26TKTMx3FL4M_TD2Lg88GiGM30QKj0dpcA1eRYo_m_ci2s5Z7Zk-zCYWgq_0O_AEd6eWtS2RkPYcMPQoQ0se1CqeJOSsbi1KIHCnhHYp6GEOiuCZrpPTZ/s320/Furuholmen%20(1).jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mange kjenner Furuholmen fra skiturer i marka.</td></tr></tbody></table>Etter rundt en tjue minutters vandring har vi nå kommet til Furuholmen. Og nå er vi drøyt 270 meter over havet. <br />Et navn og sted mange sikkert kjenner fra skiturer i marka. Hytta sto ferdig i 1905 og eierne kjøpte og solgte skog i Bærum, og drev ut skogen på egne sager. De kjøpte også Gupuskogen. I 1917 ble Bærum kommune eier av både skogen og Furuholmen. <br />Vi vandrer videre på østre side av elva Fløyta. Et sted nede i her går Fløyta over til å hete Gupuelva og renner til slutt ut i Semsvannet – ikke så langt fra Tveiter gård. <br /><br /><h3 style="text-align: left;">Mye ved</h3>Nå passerer vi på den vestre siden av Kjølåsen. Videre skal vi gå parallelt med det som heter Korselva. <br />Og vi har snakket mye om saltkoking i dette programmet. Naturlig nok – vil du kanskje si – siden det er det programmet handler om. Helt sentralt i den prosessen er ved til å brenne. <b><i>Mye ved</i></b>. For skal du holde liv i en ovn i flere døgn må du ha mye ved. <br />På 1300-tallet begynte Asker-bøndene en ny attåtnæring: Kalkbrenning. Og til det trengs - ja, du har kanskje gjettet det – <b><i>mye ved</i></b>. Rundt 300 år senere ble både Dikemark og Bærum jernverk etablert. Og hva er det et jernverk trenger enorme mengder av? Jo, du har sikkert gjettet det! <b><i>Ved</i></b>! <br />Når vi tenker tilbake, så er det vanskelig å se for seg at det fantes trær igjen i skogene rundt Asker. <br /><br /><h3 style="text-align: left;">570 Kølabonner </h3><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiIKN1DebI5TC9jQr_ICidZtv8oM3f1CJg7b29Q-JToaT77bAEaaiURhKkoIeJzOYNQ6WaKFCCI_12GnlgSNZEFbBI5u-CIAXk66_i2PUILVghAdJ-df8cOKOOlbl94SFQ20cSQIYPacnTosGis24B2eWF8mywZvB0CE--bJTYe9FgUFzHKaHHK9-E/s3350/Vestmarka%20(6).jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2527" data-original-width="3350" height="241" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiIKN1DebI5TC9jQr_ICidZtv8oM3f1CJg7b29Q-JToaT77bAEaaiURhKkoIeJzOYNQ6WaKFCCI_12GnlgSNZEFbBI5u-CIAXk66_i2PUILVghAdJ-df8cOKOOlbl94SFQ20cSQIYPacnTosGis24B2eWF8mywZvB0CE--bJTYe9FgUFzHKaHHK9-E/s320/Vestmarka%20(6).jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En liten rast på Persbonn.</td></tr></tbody></table>Nå var det to måter å levere innsatsvarene til jernverkene. Ved har vi nevnt, men vi kan ikke gå her i Vestmarka uten å nevne køl! <br />Det å gjøre veden som brant om til køl, ble gutta på skauen i Vestmarka eksperter på. På rekke og rad lå Kølabonnene langs etter farene gjennom skogen. Hvis du studerer kartet vil du se en rekke steder som har bonn i navnet. Det har sitt utspring i Kølabonn – og vi skal passere mange av dem – for her i Vestmarka fantes det rundt 570 av dem! <br />Og den første ordentlige kølabonn vi kommer til på denne ferden langs Saltveien er Persbonn. For rundt 300 år siden hadde kølabrenneren Per sitt virke her. Navnene på kølabonnene fikk sitt navn etter stedet den lå på, hvem som drev den eller hendelser som hadde skjedd i løpet av driftstiden. <br />Selve kølabonnen ser vi ved siden av der stien går videre derfra. Per har nå gått inn i historien, ellers så vet vi ikke så mye om hvem han var. <br />Og skal vi sette denne kølproduksjonen litt i perspektiv, kan vi nevne at på hver kølabonn gikk det med et sted mellom 96 og 130 dagsverk. Langs deler av den ruta vi skal følge lå det 22 kølabonner langs en 12,2 km strekning! <br />Års uttaket av ved fra skogen var rundt <b><i>40 tusen kubikkmeter ved</i></b> – som ble gjort om til køl. <br />Og det var bare det som gikk til jernverkene! På et bestemt tidspunkt hadde vi på en gang både saltproduksjonen, kalkbrenningen og jernverkene – som alle trengte enorme mengder ved! Ikke noe rart om det begynte å bli glissent mellom trærne. <br /><br /><h3 style="text-align: left;">Lov om skogshusvære </h3>Nå ser vi Jongsmyrhytta – eller rettere sagt der den skulle ha stått. I 1915 ble det vedtatt Lov om skogshusvær. En av koiene som ble bygget på denne tiden var nettopp Jogsmyrhytta for å huse skogskarer. I 1952 ble koia revet, men tuftene der den står kan vi fortsatt se. <br />Vi passerer Tolvmannsbonn og Rudsmyrhytta. Også her finner vi ei av de mange koiene som ble bygget for skogskarene. <br /><br /><h3 style="text-align: left;">Ned mot Holsfjorden </h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiz09UaUnZCXWqXICjBrZUoTmRm-ezhBnisDxUItC6xGpVNUVLXW4WGvOFDJ8fWmezdbZJC9nTwzu9kw488ylSSSq40Iqh6xD3Kxce60AcupMGFUstql-zJym984Zowh8zIehOt9fgCA_58FHnnGKc2PQs3rsgPtpBo2f5abY_F0cQ1iUcxyVfvi3J1/s885/holsfjorden.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="630" data-original-width="885" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiz09UaUnZCXWqXICjBrZUoTmRm-ezhBnisDxUItC6xGpVNUVLXW4WGvOFDJ8fWmezdbZJC9nTwzu9kw488ylSSSq40Iqh6xD3Kxce60AcupMGFUstql-zJym984Zowh8zIehOt9fgCA_58FHnnGKc2PQs3rsgPtpBo2f5abY_F0cQ1iUcxyVfvi3J1/s320/holsfjorden.jpg" width="320" /></a></div>Nå begynner vi å komme over på Liersiden av Vestmarka. Vi er i ferd med å komme opp på høyde med Damvann, og her går vannskillet – der vannet begynner å renne vestover. <br />Etter en times tid har vi kommet oss til Nordelva, som renner ned i Holsfjorden. Der tar stien oss ned til fjorden. <br />Akkurat her hvor vi er nå lå plassen Elvene. Her fra gikk salttransporten på isen nordover om vinteren, og på båt når det ikke var is. Vi må jo kunne si at dette var et svært viktig trafikknutepunkt! <br />Men her stopper også vår vandring. Vi har gått Saltveien fra Syverstadstranda på kysten av Askerlandet, videre tvers gjennom Asker fra øst til vest, videre gjennom Vestmarka og ned til Holsfjorden.</div></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-91170475266794512712022-04-14T04:34:00.004-07:002022-05-08T03:52:31.267-07:00Salt til maten?<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSEyaOgOFTGLhhX-tWWlpbwPjkvF1w0kBHHtOPcMJ4fAymUQ8MQhlPjr-7_nX9lJ88wmYVdiymq2-IV5MTxw0QWsOIHuvP-IsVytGC-RCzHBwAmMWfNtHETkQ0rBU2GKazvbyr0u5t2ra_iR4IftKPXL5EFeV1X8UEYVVRSLgffAsT6IgRoY_KlO6n/s980/Salt.jpg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="654" data-original-width="980" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSEyaOgOFTGLhhX-tWWlpbwPjkvF1w0kBHHtOPcMJ4fAymUQ8MQhlPjr-7_nX9lJ88wmYVdiymq2-IV5MTxw0QWsOIHuvP-IsVytGC-RCzHBwAmMWfNtHETkQ0rBU2GKazvbyr0u5t2ra_iR4IftKPXL5EFeV1X8UEYVVRSLgffAsT6IgRoY_KlO6n/s320/Salt.jpg" width="320" /></a></p><div style="text-align: left;">Hadde Askerbøringene salt til maten? Spørsmålet er relevant, for trolig mer enn tusen år tilbake i tid og kanskje tidligere, begynte de produksjon av salt fra Oslofjorden.<br />En av dem vi har intervjuet er tidligere leder av <b><i>Asker og Bærum historielag</i></b>, Jan Martin Larsen. Han har interessert seg for dette temaet og hentet inn mye kunnskap om lokalhistorien.</div><p></p><p><span style="font-size: large;"><b>Hvis du vil høre programmet om saltproduksjonen og -trafikken her i Asker, kan du gå inn på lenken:<br /><a href="https://winetravels.one/onewebmedia/SaltTilMaten.mp3">https://winetravels.one/onewebmedia/SaltTilMaten.mp3</a></b></span></p><span><a name='more'></a></span><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTm3seB7Gh3rp8Uk1K2zCqvXAHVfyC3Zj6ajmgM3EtMFTTga0mfgUO0o7xrrmocKotN4DcFMtSvXF7tj180s2CYfn8cEn1TU3Xiw4NfZ02uK7EhWyzf5i-69qub6TssGnpTi9rLpZsjmophbr4X9JZauheJrMi4bj9ldkkrw440nj51IVjfKYeeAtQ/s4032/20220508_102134.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTm3seB7Gh3rp8Uk1K2zCqvXAHVfyC3Zj6ajmgM3EtMFTTga0mfgUO0o7xrrmocKotN4DcFMtSvXF7tj180s2CYfn8cEn1TU3Xiw4NfZ02uK7EhWyzf5i-69qub6TssGnpTi9rLpZsjmophbr4X9JZauheJrMi4bj9ldkkrw440nj51IVjfKYeeAtQ/s320/20220508_102134.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>For tre-fire hundre år siden stod det både en saltbu<br />og en kalkovn her nede. Det er ikke mye vi ser til<br />det i dag.</i></td></tr></tbody></table>I Jan Martin Larsens artikkel i Historielagets årbok finner vi at det var en betydelig saltproduksjon noen steder langs kysten av Norge. Likevel er virksomheten lite påaktet hos norske arkeologer og historikere, forteller han. Det finnes svært få vitenskapelig basert beskrivelse av saltproduksjonens historie i vårt land, og arkeologer har heller ikke forsøkt å finne noe saltproduksjonsanlegg, verken Vi har ingen konkrete opplysninger om når de begynte å produsere salt i Norge, men det er lite sannsynlig at starten ligger svært mange hundre år etter England og andre områder langs Nordsjøen. Vi kan bare gjette at det skjedde for ca. 2000 år siden så lenge det ikke er utført arkeologiske undersøkelser. 1000 år senere er det mange kilder som viser at saltproduksjon er en vel etablert virksomhet.<br /><br /><div><h3>Kildene </h3>Det finnes noen historiske kilder, selv om det er få.<br />I Fritjof Frøknes saga, kap. 5, kommer Fritjof til kong Rings gård og gir seg ut for å være saltsyder. Kongen far øye på at han har en stor armring av gull. Det røper Fritjof, og kongen sier at han må ha laget salt lenge for å bli eier av ringen! <br />I Eigil Skallagrimssons saga med handling fra 900-tallet står det i kap. 4: «I alle fylker tilegnet kong Harald (Hårfagre) seg all odel og alt land (bygd og ubygd), også sjøene og vannene, og alle bønder skulle være hans leilendinger, også de som arbeider i skogene, og saltkarer og alle veidemenn».
<br /><br /><h3 style="text-align: left;">Saltproduksjon i indre Oslofjord </h3><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy5S5eaFjyolCp4I2n0zHz7StLXQWGFYyWfOXj-yLflJB0UUf4YY5brAEBJ_Sls3dDM30B7rczseVaDo7Jt4i3Ud2UIthIokp1DDv4O_pALchQLq3GWbrYo1ptVrBn2LsdZA9SF2Pdj5EHjTM8hjR9rrpuCr8vz8JIIFjtFLOeLIC0ufJqhRmSgItJ/s4032/20220508_103758.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy5S5eaFjyolCp4I2n0zHz7StLXQWGFYyWfOXj-yLflJB0UUf4YY5brAEBJ_Sls3dDM30B7rczseVaDo7Jt4i3Ud2UIthIokp1DDv4O_pALchQLq3GWbrYo1ptVrBn2LsdZA9SF2Pdj5EHjTM8hjR9rrpuCr8vz8JIIFjtFLOeLIC0ufJqhRmSgItJ/s320/20220508_103758.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Opp denne veien til Syverstad gård ble saltet fraktet<br />før det deretter ble tatt på gamle veifar inn i Vestmarka.</i></td></tr></tbody></table>Skattematrikkelen 164 7 forteller om saltvirksomheten. På 1640-tallet startet en reform av skattesystemet i Norge. Som tidligere ble den enkelte gård hovedfundamentet i skattleggingen på landet, men fordelingen skulle bli enklere og mer rettferdig - og gi staten (=kongen) større inntekter. Som grunnlag for dette ble Skattematrikkelen 1647 etablert med opplysning om hver gårds eier, bruker og landskyld.<br />Noen få av gårdene som er regnet med som saltgårder, har delt skyld, noe i salt og noe i andre varer, men bare saltskylda er regnet med her. I Rygge er landskylda ikke oppgitt i 1647 for de gårdene som var adelsgods. Vi har derfor supplert med tall fra skatteregnskap i 1666. <br />Det er viktig å understreke at landskylda i salt som er angitt for de enkelte bygdene i tabellen ovenfor ikke sier noe om hvor mye salt som ble produsert i 164 7. Salt ble brukt til mye mer enn å betale landskyld med. Det kommer vi tilbake til nedenfor. <br />Selv bygder som ikke hadde kystlinje hadde likevel slatproduksjon. Hovedsognet Ås grenset ikke til Oslofjorden, men saltgårdene der må ha hatt andeler i saltbuer i annekset Frogn.</div><div><br /></div><div><h3>Hvor lå saltbuene?</h3></div><div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLVQxDeKNFueqs5s-KTx3_R_FFsWSjzSZf8MDIJQbSZPATGWppFKckUP2EvmhecPRLMzk9uVIi4NUA_lp9FVclGv4z7suwf1-XyzzF3XfOWJRC5rYnGm-6LeLcfeSLMOp8dlvx7IVIn57wFdg_WuuZ6eEoZ7KgVn6Coe_IwOHjylUy4Uu1VemZ88Rr/s3872/Utsikt-2.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2592" data-original-width="3872" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLVQxDeKNFueqs5s-KTx3_R_FFsWSjzSZf8MDIJQbSZPATGWppFKckUP2EvmhecPRLMzk9uVIi4NUA_lp9FVclGv4z7suwf1-XyzzF3XfOWJRC5rYnGm-6LeLcfeSLMOp8dlvx7IVIn57wFdg_WuuZ6eEoZ7KgVn6Coe_IwOHjylUy4Uu1VemZ88Rr/s320/Utsikt-2.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>I Asker var det seks saltbuer (Kilde: Wikipedia)</i></td></tr></tbody></table><div style="text-align: left;">Det må ha vært et stort antall saltbuer langs strendene i indre Oslofjord. Forfatteren av Askerboka, Halvard Torgersen sen., kastet i 1917 fram den tanken at de mange navnene langs kysten som har ild (eld) som forstavelse kunne være et minne fra saltsydingens tid. I en mørk vinter uten andre lyskilder, måtte saltbuene gjøre inntrykk. Navnet Elda som professor i historie og stedsnavngransker Oluf Rygh antok var navnet på en liten bekk, tenkte Torgersen seg kunne være navnet på Askerkysten der saltbuene sør for Holmsbuene (Holmen) lå, bl.a. i Leangen. Trekker vi den tanken lenger og lar Elda også omfatte de to saltbuene i Vollen/ Arnestad, så kunne neset og gården Elnes markerere sørenden av Elda.</div>I Asker er det dokumentert seks saltbuer på 1600-tallet. De blir nærmere beskrevet senere. De seks hadde tilstrekkelig kapasitet på 1600-tallet. Hvis kapasiteten var representativ for hele området i indre Oslofjord, kommer vi fram til antall saltbuer som vist i tabellen nedenfor. Alt tyder på at produksjonen var vesentlig større før svartedauden, og antall saltbuer kan da ha vært større eller hver saltbu kan ha hatt flere panner.</div><div>Omkring år 1700 tok saltkokingen i Asker slutt. I skifte på Nes i 1705 er gårdens andel i saltkjelen på Holmen regnet med i boets aktiva, men det opplyses at den ikke har vært i bruk de siste åtte år. Saltbruket på Arnestad var nedlagt i 1706. Salt fra Sør-Europa var bedre og billigere enn det norske. </div><div><br /></div><h3 style="text-align: left;">Distribusjon</h3><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFAU7zAyBg5qdaE6uZsObfLf6kFjUONoyQu5jL5X6gU4BftocX08XcyWzWTAhj8trRt-7n-t8lTnyT_KnImI5n7UmxsGHf6MQf6DfyGU6KauujXlq2nXqzK_P2yHrQ3pFr6fefiYORPSGtKye8SpCvP2u7sffB84lU1A_ePPSYdcW5FWCkef0gCLgV/s4000/Semsvannet.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2250" data-original-width="4000" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFAU7zAyBg5qdaE6uZsObfLf6kFjUONoyQu5jL5X6gU4BftocX08XcyWzWTAhj8trRt-7n-t8lTnyT_KnImI5n7UmxsGHf6MQf6DfyGU6KauujXlq2nXqzK_P2yHrQ3pFr6fefiYORPSGtKye8SpCvP2u7sffB84lU1A_ePPSYdcW5FWCkef0gCLgV/s320/Semsvannet.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Opp fra kysten, forbi Semsvannet og inn i Vest-<br />marka gikk Saltveien (kilde: Wikipedia)</i></td></tr></tbody></table>Saltet fra Oslofjorden ble levert til folk inne i landet. Før vi fikk veier og jernbaner var vannveiene de beste transportårene både sommer og vinter. De som bodde i innlandet hadde bl.a. jern produsert av myrmalm å gi i bytte for saltet. Det er store jernvinneanlegg både i Hallingdal og nord for Randsfjorden (Dokkfløy). Saltet ble også solgt direkte til forbruker.<br />I vår programserie skal vi følge Saltveien fra kysten av Askerlandet og inn i Vestmarka. <div><p class="MsoNormal">(Kilde: Jan Martin Larsen i intervju og Asker og Bærum historielag, Årbok 2013)</p></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-41125067438580360702022-03-27T10:01:00.000-07:002022-03-27T10:01:01.775-07:00Banoffee pie<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhG1fMlJ8n5odCZJ3Q6eCoYsJCHu65zgfC3OcyTm-MiR_Iq3027Mdb2hOus7GaztmiYt3BSdyXvPFOlCJllW2srwqNv8CeXh1edNt6YrSUIdJWGe-IkmuPCibh5OmH9QeKbWqL_IGcH-ib1aJmXillQYIf2J-fFdi-nnYM4qyx2igqn6eUS2f4cEYw2/s450/IMG_0788.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="338" data-original-width="450" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhG1fMlJ8n5odCZJ3Q6eCoYsJCHu65zgfC3OcyTm-MiR_Iq3027Mdb2hOus7GaztmiYt3BSdyXvPFOlCJllW2srwqNv8CeXh1edNt6YrSUIdJWGe-IkmuPCibh5OmH9QeKbWqL_IGcH-ib1aJmXillQYIf2J-fFdi-nnYM4qyx2igqn6eUS2f4cEYw2/s320/IMG_0788.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ian Dowding og assistent Pippa Brown skal lære<br />oss å lage Banoffee pie.</td></tr></tbody></table>Et av de første områder jeg arrangerte en gruppereise, var til Sør-England – nærmere bestemt Kent og Sussex. Hvorfor valgte jeg det området? Jo, før vin fra Kent og Sussex var mulig å få kjøpt på Vinmonopolet, tok jeg med meg en gruppe ned dit vinen ble laget og fikk smakt på den i sine naturlige omgivelser.</div>Egentlig reiste vi på kulturreiser! Konseptet for mine reiser var vin og mat – og å smake på den lokale vin der den lages og gjerne sammen med de lokale matretter (som vi lærte å lage selv gjennom matkurs). <br /><span><a name='more'></a></span>På denne turen ble det en virkelig kulturreise. En av de første vingårder vi ankom, var <b><i>Nutbourne Vinyards</i></b> i West Sussex. Nærmeste nabo var Nyetimber Vinyards, som er en gård som allerede ble nevnt i Domesday Book.<br /><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p style="text-align: left;"><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIcoBvBBbW9wl9-GCRevFQBUM0j_o_UhXzVY00ukBwxvys8US5KNK5Z5-CU8o_R-FPdCvP5_IOIQC6VWQol-2DjxTENzkI-VWpLkIgeZPGNqD_13k5ovEwf3vmMYaF9lEHd_faaK0WjFtBpYDvi5ph7nBQZQkVM3J6zTuL-3Q_FUXHJBOoHm-6Vcm4/s470/DomesdayBook.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="225" data-original-width="470" height="153" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIcoBvBBbW9wl9-GCRevFQBUM0j_o_UhXzVY00ukBwxvys8US5KNK5Z5-CU8o_R-FPdCvP5_IOIQC6VWQol-2DjxTENzkI-VWpLkIgeZPGNqD_13k5ovEwf3vmMYaF9lEHd_faaK0WjFtBpYDvi5ph7nBQZQkVM3J6zTuL-3Q_FUXHJBOoHm-6Vcm4/s320/DomesdayBook.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Domesday Book.</td></tr></tbody></table>Domesday Book: Det er lite verdiskaping i det å holde et hoff og en hær. Etter at Wilhelm Erobreren hadde tatt England, var det sentralt for ham å skaffe seg en liste over skatteobjektene i landet (hvem kunne han skattlegge og hvor mye). Vilhelm ønsket altså en fullstendig oversikt over befolkningen, eiendommer og verdier i landet han hadde erobret, og beordret derfor at det ble foretatt en undersøkelse av samme type som moderne folke- og boligtellinger. Det som ble nedtegnet i boken var endelig, og det fantes ingen ankemyndighet dersom man mente at noe var vurdert galt. Derfor fikk den navnet «Domesday» (mellomengelsk skrivemåte for moderne engelsk «Doomsday») – den var gyldig til dommedag. </i></p></blockquote><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6BgtB8QUYYEdh9GFXe9limvSDtF_NTAgfJCwhZ8IgeJkeCz8QzqdDS-riOmLTS404N70pB5rBc58EJbZQUrL5bHli9SpYxztHo9gHmcKb7Q2wDdnBg7O2U6_EeaOdLXzO9tZ4U8idJOi1DZ1p1M8Q7s3jfZWwkI6nk0SNqvSTFI4ObkFYXoGdWYbW/s548/IanDowding.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="548" data-original-width="548" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6BgtB8QUYYEdh9GFXe9limvSDtF_NTAgfJCwhZ8IgeJkeCz8QzqdDS-riOmLTS404N70pB5rBc58EJbZQUrL5bHli9SpYxztHo9gHmcKb7Q2wDdnBg7O2U6_EeaOdLXzO9tZ4U8idJOi1DZ1p1M8Q7s3jfZWwkI6nk0SNqvSTFI4ObkFYXoGdWYbW/w200-h200/IanDowding.jpg" width="200" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Du kan kalle det Banoffee Pie<br />fant Ian Dowding på.</td></tr></tbody></table>Vel, vi ønsket å lære å lage lokale matretter. Og det ble fra en av de store mesterkokker. Vi hadde chef <b><i>Ian Dowding</i></b> som læremester. Han er nemlig «oppfinneren» av Banoffee pie. Vi spurte ham om historien bak, og han fortalte at da han var chef på vertshuset The Hungry Monk, hadde han en journalist på besøk. Han skulle servere journalisten en middag og var kommet til desserten. De ingredienser han ville bruke var en boks kondensert melk og litt bananer. Med en paibunn ville han lage en slags bananpai. <br />Dette var noe han fant på for anledningen og da journalisten hadde fått smake, spurte han med en gang hva denne deilige desserten het. <br /><br />-Tja, svarte Ian Dowding. <br />- Du kan kalle den Banoffee pai! Så etter den dagen het den det.<br /><br /><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgt2fUmqDLfK0_8U25c-SR6oT0ceiIjSUJZ9Gg03Qf-8g3vsvCdA58szJyavoFTqKVu00HXiFPU0YWrAB2iopaGydSQkGYav_CzkyeCTBVzJkzgqfR_GqtnOaaMMhIlKT2wqnvkFkd522SLmWzBzEKmDaGjGeA2qwlj6kXjS9-uToUS9ugqJzJovw8g/s1199/VikingMelk.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1199" data-original-width="799" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgt2fUmqDLfK0_8U25c-SR6oT0ceiIjSUJZ9Gg03Qf-8g3vsvCdA58szJyavoFTqKVu00HXiFPU0YWrAB2iopaGydSQkGYav_CzkyeCTBVzJkzgqfR_GqtnOaaMMhIlKT2wqnvkFkd522SLmWzBzEKmDaGjGeA2qwlj6kXjS9-uToUS9ugqJzJovw8g/w133-h200/VikingMelk.jpg" width="133" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det må være<br />Viking melk!</td></tr></tbody></table>Så hvordan lager vi denne paien? Du begynner med å finne fram en 7-8 diameter og 1 tomme dyp flat form.<br /><br /><h3 style="text-align: left;">For mørdeig/paibunnen: </h3><ul style="text-align: left;"><li>225g hvetemel </li><li>150g (5 ml) smør </li><li>1 egg <br /><br /></li></ul><h3 style="text-align: left;">Så kan du finne fram: </h3><ul style="text-align: left;"><li>1 boks kondensert melk (det <b>MÅ </b>være Vikingmelk) </li><li>450g bananer </li><li>300ml (1/2 halvliter) kremfløte </li><li>1 ts pulverkaffe </li><li>25g melis </li><li>1 ts malte kaffebønner (for å dekorere) <br /><br /></li></ul><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDxQLKxeh_oHdtskQhgLR2MKAEkxlRtOhTYWWSSyQV_pOjp4Hb2QLiUjR3BRV3nlmd-VXevr5dVdI_4q3WfSszv9pkVe4mh-wnpL5ll1jNJli7dW33QzVWVOCo3HaXvEZDqSiz41t62OHvlkBBFXh8sJ5UEGsWVHrl8M4LA5MPJJKwQQXaeoyqtirv/s450/IMG_0801.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="338" data-original-width="450" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDxQLKxeh_oHdtskQhgLR2MKAEkxlRtOhTYWWSSyQV_pOjp4Hb2QLiUjR3BRV3nlmd-VXevr5dVdI_4q3WfSszv9pkVe4mh-wnpL5ll1jNJli7dW33QzVWVOCo3HaXvEZDqSiz41t62OHvlkBBFXh8sJ5UEGsWVHrl8M4LA5MPJJKwQQXaeoyqtirv/s320/IMG_0801.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det smakte utmerket!</td></tr></tbody></table>Sett boksen med kondensert melk (det <b>MÅ </b>være Viking melk) uåpnet i en kjele og dekk med vann. Putt et lokk på kjelen og la det småkoke formen i 3 timer. La boksen avkjøles. Når du åpner boksen vil den inneholde en myk, brun karamell som fløtekaramell. For å lage deigen: Gni smøret inn i melet og deretter danne en deig med egg, chili i kjøleskapet. Forvarm ovnen til 190 °C. Kjevle ut deigen og «press» den inn i formen, stikk i deigen med en gaffel. La formen stå i ovnen i 20-25 minutter eller til den er gjennomstekt. <br />Ta formen ut av ovnen og la den bli kaldt. Spre karamellen over i formen. Skrell bananene, dele dem på langs og lag et lag over karamellen. Pisk fløten sammen med pulverkaffe og melis til den blir passe stiv. Spre dette over toppen av bananene. Dryss lett med den malte kaffen. <br />N.B. Pass på at kasserollen ikke koker tørr når du varmer opp den kondenserte melken.<br /><br /><h3 style="text-align: left;">Drikke? Vin til Banoffee pie? </h3>Hva ville vi drikke til dette? Vel, Her vil vi ikke forsøke å finne opp kruttet. La oss velge den sikre vegen – altså en dessertvin – god og søt! Søte viner skal ikke bare ha mye sukker, men må også ha en konsentrasjon (slik at den ikke blir borte i den søte desserten). I Bordeaux – nærmere Sauternes – finner du solide dessertviner. I Italia har de sin Vin Santo og en god portvin bør også nevnes. <br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjIaXxZkEcYWupjfaJY9CiVFfPvg54eAlOSN93JVq3leA4gLhyDMzn2f8mhHZXkjKh5Apjc5IqSJ8VU_MkcOaw-6E5tOGSGycJuNgTgNTPY2IfCS2pwzScldxxrPIMl_2VubVfdrudQN1Bc0D8WoxOGcdebiIzcm6_ICVg5I0oQUzsEJvwsAsL2ngW/s235/VinSanto.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="235" data-original-width="62" height="235" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjIaXxZkEcYWupjfaJY9CiVFfPvg54eAlOSN93JVq3leA4gLhyDMzn2f8mhHZXkjKh5Apjc5IqSJ8VU_MkcOaw-6E5tOGSGycJuNgTgNTPY2IfCS2pwzScldxxrPIMl_2VubVfdrudQN1Bc0D8WoxOGcdebiIzcm6_ICVg5I0oQUzsEJvwsAsL2ngW/s1600/VinSanto.jpg" width="62" /></a></div>Her får du fire forslag: <br /><br /><ul style="text-align: left;"><li>Ch. De Myrat 2015. Kommer fra Bordeaux/Sauternes. Godt utviklet, rik og konsentrert. Preg av tørket frukt, aprikos og honning. Karakteriseres som Godt kjøp. Koster kr 229,90 for 37,5 cl. </li><li>Castelnau de Suduiraut 2010. Kommer fra Bordeaux/Sauternes. Godt utviklet og fin balanse. Preg av aprikos og tørket frukt. Frisk ettersmak. Karakteriseres som Meget godt kjøp. Koster kr 329,90 (fås kun i helflaske).</li><li>Barone Ricasoli Castello di Brolio Vin Santo del Chianti Classico 2009. Kommer fra Toscana/Chianti Classico. Godt utviklet, rik og kompleks. Preg av tørket frukt, aperikos, sitrus og nøtt. Karakteriseres som Meget godt kjøp. Koster kr 240,20 for 37,5 cl.</li><li>Fonseca Tawny 10 Years Old. Portugal/Douro. Godt utviklet og kompleks. Smak av tørkede frukter, nøtter og karamell. Koster 267,50 for 37,5 cl.</li></ul><div><span style="font-size: large;"><b>Velbekomme!</b></span></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-66430383059667466352022-03-16T09:20:00.008-07:002022-03-16T09:59:19.455-07:00En festlig aften i Kunstnerdalen<h2 style="text-align: left;">Velkommen på fest hos Otto og Tilla Valstad</h2><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgPTahuSmx_ZllMBg69zi7WRXSlr9EalM3pDqW4ulKnYJqu-ijKi2hJHE5t8394VbQLs7vf3Fuu58PddGu-00MRKqyBhDyAHhV6xLZZmAMJ1pjOQ92S4-6800ANH5-6D7hNwQ2vWYPydwIMqUModknRE4nQFPY_VGsxhqfUr7jidITkJu2IDgFnoD6j=s4032" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgPTahuSmx_ZllMBg69zi7WRXSlr9EalM3pDqW4ulKnYJqu-ijKi2hJHE5t8394VbQLs7vf3Fuu58PddGu-00MRKqyBhDyAHhV6xLZZmAMJ1pjOQ92S4-6800ANH5-6D7hNwQ2vWYPydwIMqUModknRE4nQFPY_VGsxhqfUr7jidITkJu2IDgFnoD6j=s320" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><b><i>Otto og Tilla Valstads hjem, Øvre Hvalstad<br />(i dag Asker Museum).</i></b></td></tr></tbody></table>Av flere grunner har Hvalstad og Asker trukket en rekke av Norges mest kjente kunstnere til seg. Vi kan lett forstå malerne, som fant spennende motiver i omgivelsene. Men også forfattere kom til Asker – kanskje fordi de fant roen her – med storbyen Kristiania på to armlengders avstand.</div></div>Denne gangen skal vi altså besøke gården som ble kalt Øvre Valstad. Der bodde maleren og illustratøren Otto Valstad sammen med sin kone Tilla. Her var Otto Valstad vokst opp og i 1902 flyttet han tilbake til gården. Stedet ble raskt et midtpunkt og samlingssted for kunstnerne, når de ikke jobbet, men ville hygge seg litt.<div><span style="font-family: arial; font-size: large;"><b><i>Gå inn på lenken under og hør programmet:</i></b></span></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="color: #2b00fe; font-size: medium;"><b><u><a href="https://winetravels.one/onewebmedia/EnFestligAften.mp3" target="_blank">https://winetravels.one/onewebmedia/EnFestligAften.mp3</a></u></b></span></div> <br /><span><a name='more'></a></span>For vi ønsker å gå 100 år tilbake i tiden og besøke Øvre Valstad gård på en lørdag i mars i begynnelsen på 1900-tallet. Snøen ute har begynt å smelte litt og| temperaturen har begynt å stige om dagen. Akkurat nå er dagslyset i ferd med å dimmes. <br />På den dagen vi går inn i historien skal det være fest hos ekteparet Tilla og Otto Valstad. <br /><br /><h3 style="text-align: left;">Mange kjente kunstnere</h3><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgOTwzQ4B1AQT4zbtxJ9H8doiEjlu96AjApgsAZrWZxCR_CtTVbx9kq9cz4AdaqQ6GCpls3CpduENG2mOe4V0ddzLU82GW016dcTholuN7iaUfCMbbVjPHyrRfR-_SywRNQ8ZcAwSw_xMhEzcNRgGaR5FJadQFaP1_gXRJiXrz9AO4oYgbAA6oAJy0x=s2256" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1496" data-original-width="2256" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgOTwzQ4B1AQT4zbtxJ9H8doiEjlu96AjApgsAZrWZxCR_CtTVbx9kq9cz4AdaqQ6GCpls3CpduENG2mOe4V0ddzLU82GW016dcTholuN7iaUfCMbbVjPHyrRfR-_SywRNQ8ZcAwSw_xMhEzcNRgGaR5FJadQFaP1_gXRJiXrz9AO4oYgbAA6oAJy0x=s320" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><b><i>Arne og Hulda Garborgs hjem.<br />Kilde: Asker museum/MiA</i></b></td></tr></tbody></table>Tvers over veien bor Hulda og Arne Garborg og litt opp i lia bor forfatteren Johan Bojer med sin fru Ellen. Øverst i veien, ikke langt fra krysset ned til Vakås, på Ladegården, bor maleren Astri Welhaven Heiberg. For øvrig insisterer hun på at det skal hete Fjelken-låven – ikke Ladegården. <br />Nede på Hvalstad gård bor Frits og Alexandra Thaulow. Hvis de ikke er på reise ned til Paris eller Berlin, er det vel store muligheter for at også de stikker innom. <br />Opp i skogen bakenfor Semsvannet – på husmannsplassen Kølabonn – bor maleren Bernard Folkestad med sin Kari. <br />Maleren Gustav og forfatter og journalist Kitty <div class="separator" style="clear: both;"><span style="text-align: left;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhQSRD-6aO_F_FWibJuqX6TGlPxnEtiCgA7ZiiDc8iYjh9voM9v6v8uuT2Uy4tKvlT7zz4ytxL4IUVNNtsOzXlAvgb9olJLPFk4uf6p_GFJK8j6luboG1Cx8CNRdXgN_7H3sl9SJTl3WbEfXVT1gqqf8MWNrKfYLQr46uFNrOZ-vM9C2sxAt_tymsn4=s2541" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1922" data-original-width="2541" height="242" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhQSRD-6aO_F_FWibJuqX6TGlPxnEtiCgA7ZiiDc8iYjh9voM9v6v8uuT2Uy4tKvlT7zz4ytxL4IUVNNtsOzXlAvgb9olJLPFk4uf6p_GFJK8j6luboG1Cx8CNRdXgN_7H3sl9SJTl3WbEfXVT1gqqf8MWNrKfYLQr46uFNrOZ-vM9C2sxAt_tymsn4=s320" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><b><i>På atelier-fest hos Otto og Tilla Valstad<br />(kilde Asker museum).</i></b></td></tr></tbody></table>Wentzel bor på gården Hasselbakken i Asker. De var noen av de første kunstnerne som flyttet til Asker. </span>Kitty blir ofte kalt Mor Hasselbakken.</div>På andre siden av Asker – der det heter Bondilia – bor maleren Andreas Singdahlsen sammen med sin Aagot. Vi får nevne at det var faktisk Andreas som lokket sin gamle malerlærer – Frits Thaulow – til Hvalstad. Selv om han ikke bodde her lenge, malte han flere kjente malerier fra området. <br />Litt lenger ut i bygda – i Vollen – bor forfatteren Ninni Roll Anker med sin mann Johan Anker.<br /><br /><h3 style="text-align: left;"></h3></div><div><div><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 3;"><b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">På atelier-fest<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjeAsNfO9nclDNoi7ykJuN-MJDztdeVx1ynorI4wW5an6DhCheOFKgiG3X7aUvF6LdgEPVR_Wczgc2GaUXsSqLgP7Ophe_ppQl4UTZWm1RDC4Ecz3haBKTgKIDhkiLvrx3E1fVQfGmUBRAJW24eio_HWbah04S43AmIg4cntmVE-vgw6KjlUFf9PTUY=s3041" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2388" data-original-width="3041" height="251" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjeAsNfO9nclDNoi7ykJuN-MJDztdeVx1ynorI4wW5an6DhCheOFKgiG3X7aUvF6LdgEPVR_Wczgc2GaUXsSqLgP7Ophe_ppQl4UTZWm1RDC4Ecz3haBKTgKIDhkiLvrx3E1fVQfGmUBRAJW24eio_HWbah04S43AmIg4cntmVE-vgw6KjlUFf9PTUY=s320" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><b><i>Fra venstre Otto Valstad, Johan Bojer, Arne<br />Garborg og Prins Eugen.</i></b></td></tr></tbody></table>At de
hadde en del festligheter kan noen av datidens fotografier fortelle om.</div><div><span style="font-family: "Times New Roman", "serif"; font-size: 12pt;">Selv om
Arne Garborg har blitt kjent for å ha sine «grublerier», kan museumsbestyrer
Fredrikke Hegnar von Ubisch fortelle om at selv han var glad i en god fest. Og
hun legger til at når de var på sine reiser i Europa ble det mye
"turing", som Hulda kalte det.</span><div style="line-height: normal; margin-bottom: 0.0001pt; text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Hos <b><i>Bernhard
og Kari Folkestad </i></b>– på husmannsplassen Kølabånn ovenfor Tveter – hadde det
også vært fest. På Sankthanskvelden hadde selveste <b><i>Herman Wildenvey </i></b>vært
med. Noe som endte i diktet <b><i>Jonsoknatt</i></b>. </span></div>
<div style="line-height: normal; margin-bottom: 12pt; text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Festene hos Otto og Tilla er
godt likt i kunstnermiljøet. </span><span style="font-family: "Times New Roman", "serif"; font-size: 12pt;">Vi skal heller ikke se bort fra at </span>andre kunstnere – som måtte være innom <table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEglose7aAQ6iM8NXIZjCf4uJsdyTgpM4R73G2nzdyE0ONObITG37rRauWvp-ORCD-w9prhyaKKxuZtOAvDSZdIx3pNNMlTQ_VN9t9xS81At0LT9u3XBCCEaqOejyEBbKVkkqoEGfsaMdzb0HuVqC_ZVWNpze05-YJvxTWs4SJiet95MlLQUWbbSFlp0=s4032" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEglose7aAQ6iM8NXIZjCf4uJsdyTgpM4R73G2nzdyE0ONObITG37rRauWvp-ORCD-w9prhyaKKxuZtOAvDSZdIx3pNNMlTQ_VN9t9xS81At0LT9u3XBCCEaqOejyEBbKVkkqoEGfsaMdzb0HuVqC_ZVWNpze05-YJvxTWs4SJiet95MlLQUWbbSFlp0=w150-h200" width="150" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><b><i>Nini Roll Anker.</i></b></td></tr></tbody></table>Kunstnerdalen – også stakk innom på festene. Alt tyder på at det var både husrom og hjerterom hos Otto og Tilla.<br /><span style="font-family: "Times New Roman", "serif"; font-size: 12pt;">Det går også gjetord om «Den
grønne fest hos» </span><b style="font-family: "Times New Roman", "serif"; font-size: 12pt;"><i>Frits og Aleksandra Thaulow</i></b><span style="font-family: "Times New Roman", "serif"; font-size: 12pt;"> på Hvalstad gård, da de bodde der.<br /><br /></span></div><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 12pt;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">
<!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<h3 style="line-height: normal; text-align: left;"><b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Atelier-fest gjenskapt</span></b></h3>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"></span></p>Nok en gang ble det holdt en kunstner-fest i Kunstnerdalen. Denne gangen ved hjelp av vinklubben <b><i>Côtes de Pins </i></b>(Furubakken). Så alle de vi har nevnt er invitert til fest i dag på Øvre Valstad gård. Om alle kommer, er ikke sikkert, men <table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgumUWhh3kbulshBL1UzA1adBjcrll2YvcX-kjEFwjw-rH5yOS093AZIBfKT3D_rtp6nTLvrK9NQja6XnL3Ri1lw1ww_MRhC2OxIDGsj8p89XJMWxBVyjo2p4ezib2I-1bRV93sWv9I8WDQ19FGxwCIC2Whav_KwexAvm1sA_jQOtaKy8mEt3YD93NK=s4032" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgumUWhh3kbulshBL1UzA1adBjcrll2YvcX-kjEFwjw-rH5yOS093AZIBfKT3D_rtp6nTLvrK9NQja6XnL3Ri1lw1ww_MRhC2OxIDGsj8p89XJMWxBVyjo2p4ezib2I-1bRV93sWv9I8WDQ19FGxwCIC2Whav_KwexAvm1sA_jQOtaKy8mEt3YD93NK=w150-h200" width="150" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;"><b><i>Prins Eugen.</i></b></span></td></tr></tbody></table><br />festene hos Otto og Tilla er godt likt i kunstnermiljøet.<br />Tilstede på denne festen var selvsagt <b><i>Otto og Tilla Valstad</i></b>. <b><i>Arne og Hulda Garborg </i></b>hadde også stukket innom – kort vei som de hadde. Selv om <b><i>Johan Bojer </i></b>var riksmålsmann (medlem av Riksmålsvernet) og Arne Garborg var <br />en forkjemper for Målsaken og dialektbruk, hendte de at de møttes på en fest – om enn ikke så ofte. Men på denne festen var de der begge! <b><i>Nini Roll Anker </i></b>hadde tatt turen fra Lillehaugen i Vollen for å delta. Dessuten ville også <b><i>Prins Eugen </i></b>(malerprinsen) kaste glans over denne festen.<br /><br /><br /><div style="text-align: left;"><h3>Kunstnerdalen - ikke tilfeldig</h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjTdc34pC9MFwV7ahbjkkh-a313kAF1zR4Lg1h9tP4i08CPDVYdAyPqECNwXgSpFJBQBibyAk3Abzni3Pfn8ZrX5ARIbFziPc0iwa3lUguiZAmD6ktKKhwhtTLoI5IetYDkEvAsxXtu4-G8xa6EPJdfIK1HwS4maaeuBBPyw-35RB1zJTTf6-vyCb41=s3934" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2727" data-original-width="3934" height="222" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjTdc34pC9MFwV7ahbjkkh-a313kAF1zR4Lg1h9tP4i08CPDVYdAyPqECNwXgSpFJBQBibyAk3Abzni3Pfn8ZrX5ARIbFziPc0iwa3lUguiZAmD6ktKKhwhtTLoI5IetYDkEvAsxXtu4-G8xa6EPJdfIK1HwS4maaeuBBPyw-35RB1zJTTf6-vyCb41=s320" width="320" /></a></div>Som vi forstår er det ikke uten grunn området blir kalt for Kunstnerdalen. Faktisk var det mange flere kunstnere som oppholdt seg i eller i nærheten av Hvalstad i kortere eller lengre perioder, men det spørs om stua til Otto og Tilla ville vært stor nok om alle hadde møtt fram på den kunstner-festen vi deltar på.<br /><br /></div><p></p><h3>Spennende mat</h3></div></div><div><div><b><i>Kitty Wentzel</i></b> ga i 1925 ut en kokebok sammen med forfatteren Øvre Richter Frich. Mange av oppskriftene var hentet fra mange av kunstnerne i Asker:<b><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEh1ZV2XIOF23WPGHutgFd12spzxc1x4r2LilSr5-TEfGB9JzILv9hlgYBdD97hRnGilZMEtolJRf3oTA3LC3wpSbAKN_iTglstP2wptgmiWMkbh96S1JX6-d6UynqNI6fJKmaZ4BZk-I0S9wza7wbVRgcqI08enSTUeGIsbDpyyoG3bhHm5U3jVXBbI=s4905" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4905" data-original-width="3508" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEh1ZV2XIOF23WPGHutgFd12spzxc1x4r2LilSr5-TEfGB9JzILv9hlgYBdD97hRnGilZMEtolJRf3oTA3LC3wpSbAKN_iTglstP2wptgmiWMkbh96S1JX6-d6UynqNI6fJKmaZ4BZk-I0S9wza7wbVRgcqI08enSTUeGIsbDpyyoG3bhHm5U3jVXBbI=s320" width="229" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><b><i>Mange gode tips hos Kitty<br />Wentzel og Øvre Ritchter Frich.</i></b></td></tr></tbody></table></i></b><b><i>Oda Krogh</i></b> bidro med oppskriften <b>Croque-Monsieur</b>. Som hun sier kan dette bli en velsmakende og morsom forrett.<br /><b><i>Alexandra Thaulow</i></b> bidro med oppskriften på <b>Walsh Rarebits</b>. Hennes oppskrift har hun fått av kokken som fant på denne retten – på den engelske bar i Dieppe i Frankrike. Han rørte ut et kvart glass øl og to teskjeer engelsk sennep og litt cayenne-pepper. Cirka 1 cm tykk skive Cheddar til hver porsjon – hakket opp i terninger. Deretter en stor smørklatt og alt sammen opp i øl-blandingen for oppvarming – må ikke koke! Denne saftige blandingen burde kunne passe godt som en mellomrett.<br /><b><i>Hulda Garborg</i></b> bidro i kokeboken. Dette er noe hun kaller <b>Varm HoppelPoppel</b>. Den består av en halvliter fløte, to eggeplommer, en dram cognac og sukker etter smak. Hulda forteller at det var kurfyrstinne av Brandenburg sin yndlingsdrikk. Hennes varme drikk tror jeg kan passe godt som en dessert.<br /><br /></div></div><div><div><h3>Kunstnere i dagens Asker</h3><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjoaE4nAbatG78HUog8pr8G4euTUWimv5JVRAhy84nQPKIsjZ8xTkONbG6pdLEyZUhKP5-8EBWBtmkevLISorX4R2gDv4sJ5Dnh4k9uaZcQrdRaWtzY9wCytgGcEp8y71BbF-rhCE0LJ8pdbL5-wt_-vpzc0H_3ljVJEVW3wwEutbOCC5gHKfyu_Kez=s3246" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3246" data-original-width="2518" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjoaE4nAbatG78HUog8pr8G4euTUWimv5JVRAhy84nQPKIsjZ8xTkONbG6pdLEyZUhKP5-8EBWBtmkevLISorX4R2gDv4sJ5Dnh4k9uaZcQrdRaWtzY9wCytgGcEp8y71BbF-rhCE0LJ8pdbL5-wt_-vpzc0H_3ljVJEVW3wwEutbOCC5gHKfyu_Kez=s320" width="248" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><b><i>Smykkekunstner Helle Tangen.</i></b></td></tr></tbody></table>Det finnes en rekke kunstnere i dagens Asker, og vi har snakket med en av dem. <b><i>Helle Tangen </i></b>vokste opp bare et drøyt steinkast fra Otto og Tilla Valstads hus – ganske nøyaktig 100 år senere. Vi kan si at hun var med å videreføre tradisjonen fra Kunstnerdalens kunstnere rundt 1900. For i 1980 var hun én av ti som etablerte kunstnerkollektivet Asker kunst- og håndverksted. Det foregikk hjemme hos familien Tangen i Otto Valstads vei i Kunstnerdalen, forteller Helle Tangen.<br />Om det var fester blant dagens kunstnere i Asker? Joda, Helle Tangen kan bekrefte at også dagens kunstnere kunne ta seg en fest!</div></div><div>Det første verkstedet var i <b><i>Sorgenfri </i></b>på tidligere Hartmanns pensjonatskole (for uartige gutter). Deretter var det galleri <b><i>Det Gule Huset </i></b>på Holmen. Der hadde hun verksted fram til 2012. Da etablerte hun <b><i>Galleri Kalk </i></b>i Slemmestad, galleri med sølvsmedverksted og vevstue.</div></div><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><p><i>Galleri Kalk ligger på det nye torvet i Slemmestad sentrum, og drives av smykkekunstner Helle Tangen og tekstilkunstner Anne-Mette Boger. Galleriet er lagt opp som en kombinasjon av åpne verksteder, galleri med vekslende utstillinger og salg av kunsthåndverk og billedkunst. Helle Tangens smykkeverksted og Anne-Mette Bogers vevstue inviterer publikum til en prat og innsyn i kunstnernes prosesser.</i></p></blockquote></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-8091920495811130492021-12-17T07:52:00.006-08:002021-12-18T01:15:21.628-08:00Juleverksted - Endelig!<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiob028NyLqETF0wcYQEn9PjXP3wHzz_6d24s-B5uXMXuL66MTcns0rlCJr9DvwDVHgsTsSb7JHxKB6n59uDQTfnRoR9METwSWEWi-5F1E2j9SG5lbGjTAE824gMab1g8vM7Xk2fwFAuy5Bj-D2u7G1uqU3LG57fqoGyMzV3T0IWPWFNJKKmt-teChd=s3166" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2736" data-original-width="3166" height="277" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiob028NyLqETF0wcYQEn9PjXP3wHzz_6d24s-B5uXMXuL66MTcns0rlCJr9DvwDVHgsTsSb7JHxKB6n59uDQTfnRoR9METwSWEWi-5F1E2j9SG5lbGjTAE824gMab1g8vM7Xk2fwFAuy5Bj-D2u7G1uqU3LG57fqoGyMzV3T0IWPWFNJKKmt-teChd=s320" width="320" /></a><div style="text-align: left;">Endelig var det tid for juleverksted. Oktober og november dro seg langsomt gjennom kalenderen. Men så kom desember og det var tid for å hente fram dorull-kjerner, kreppapir og bomull. Endelig kunne vi med god samvittighet ha vårt juleverksted!</div><div style="text-align: left;">Vel, når vi endelig fikk lagt dorull-kjernene til side, kunne vi ta fram julemat og ikke minst julevinen 😋</div><div style="text-align: left;">Det var tid for vår type juleverksted! Vil du få med deg vår podcast, kan du gå inn her:</div><div style="text-align: left;"><a href="http://winetravels.one/onewebmedia/20211223Juleverksted.mp3" target="_blank"><b><span style="color: #2b00fe;">Juleverksted</span></b></a><br /><br /></div><span><a name='more'></a></span><h3 style="text-align: left;">Juleviner</h3><div style="text-align: left;">Først måtte vi smake på julevinene. Spørsmålet var om de kunne takle den kraftige julematen eller om de ble for lette?<br />Denne gangen tok vi for oss tre viner. To fra Frankrike og en fra Spania.<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi7RhnQQ-L0iKRlStnZjvRX5FdmvZgaVDv_3wqt5O3bE2B4nhUqZf0Znv5KBwjb3TxN9lBfdyQqx-1efH6524JOSyOJRVypZqlyjJU4ui0FGZ2Ozs8ptyOpCpc-QtGjOLCV6KKvb9vyq2aSReUInwhZvO4bhqb8C0MykdCGqMxNGHcN0MSuTFMCg7k5=s3443" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="3443" data-original-width="2928" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi7RhnQQ-L0iKRlStnZjvRX5FdmvZgaVDv_3wqt5O3bE2B4nhUqZf0Znv5KBwjb3TxN9lBfdyQqx-1efH6524JOSyOJRVypZqlyjJU4ui0FGZ2Ozs8ptyOpCpc-QtGjOLCV6KKvb9vyq2aSReUInwhZvO4bhqb8C0MykdCGqMxNGHcN0MSuTFMCg7k5=s320" width="272" /></a></div><br /><ul style="text-align: left;"><li>Vi begynte med <b><i>Marques Manchego God Jul</i></b>. Bodegas Altovela hadde laget den. Området den kom fra var på den spanske høyslette sør for Madrid og sørøst for byen Toledo. Dessverre var flasken skjemmet av korkfeil, noe som gjorde at det var umulig å vite hva slags duft og smak den egentlig skulle hatt. Prisen var kr 129,80</li><li>Den neste var <b><i>Caillou Gledelig Jul Bordeaux</i></b>. Som navnet tilsier var dette en vin fra Bordeaux og hadde en typisk Bordeaux-drue blanding av druene Merlot, Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc. Prisen var kr 152,-</li><li>Den siste var <b><i>Chateau Signac God Jul Côte du Rhone</i></b>. Den var laget på hele fem druer av typiske Rhone-druer. Imponerende nok var den fra 2016 - altså lagret i fem år! Prisen var kr 175,-</li></ul></div><h3 style="text-align: left;">Julemat</h3><div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjX89D2CoRisWDejCrjxSs4RHfY9tqobIKtXObj7ii2SVtY11GDAlEv0QdIdI1qtnBUtu0TPR0EXmFJG4MjDXxkOjcFaKKrXOuK8A2Ei7jZkbN4HeSgqVwrKXSVdN4Q2ZBasq9FbvRXyH4_z0jIq6yr2UiHu3_BLRbCCsqalwYPlyzg_5F5_UTqrpox=s390" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="281" data-original-width="390" height="231" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjX89D2CoRisWDejCrjxSs4RHfY9tqobIKtXObj7ii2SVtY11GDAlEv0QdIdI1qtnBUtu0TPR0EXmFJG4MjDXxkOjcFaKKrXOuK8A2Ei7jZkbN4HeSgqVwrKXSVdN4Q2ZBasq9FbvRXyH4_z0jIq6yr2UiHu3_BLRbCCsqalwYPlyzg_5F5_UTqrpox=s320" width="320" /></a></div>Deretter var det medisterpølser, medisterkaker og ribbe sin tur. var de like gode som i fjor? Ga de et rett smaksbilde?</div><div style="text-align: left;">La oss slå fast: Det gjorde de!</div></div><p></p><p><br /></p>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-22459931614662645762021-12-02T01:29:00.003-08:002021-12-02T01:29:46.629-08:00Torsdagstipset: På Vinsmaking til Sjøs<p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit59XGVf47gNGx496ZZm5_4PHDhpZbA0sU23MD_0ixeq6qeufYidRtJzUmGESG5RWq1TIgKCkzFDrclGWwSzk3vE4sWelhw29j87LofboDKD2D2FkVHr8qXhaYZF5KPoPq908AYxszK5Q/s2048/20211122_154113.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit59XGVf47gNGx496ZZm5_4PHDhpZbA0sU23MD_0ixeq6qeufYidRtJzUmGESG5RWq1TIgKCkzFDrclGWwSzk3vE4sWelhw29j87LofboDKD2D2FkVHr8qXhaYZF5KPoPq908AYxszK5Q/w400-h300/20211122_154113.jpg" width="400" /></a></div><br />Denne gangen har vi vært på vinsmaking ute i Skagerrak. Og
vi det er Knut Jeppsson og Carl-Erik Christoffersen. Sammen med vinkelner Daniel Florguin Kielager fra København hadde vi inntatt vinbaren Red & White på DFDS Pearl Seaways ute i Skagerak for å smake noe skikkelig <b><i>gromvin</i></b>.</div><div style="text-align: left;">Ønsker du å høre vår podcast fra denne testingen, kan du gjøre det her:</div><div style="text-align: left;"><a href="https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/vinsmaking-til-sjoss" target="_blank"><span style="color: #2b00fe;"><b>På Vinsmaking til Sjøss</b></span></a></div><span><a name='more'></a></span><p style="text-align: left;">Her fikk vi smake fem
viner - to hvite og tre røde:</p><h3 style="text-align: left;">Stags Leap Karia 2018<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6a-MYosdjCRuZ3PdAbOoM44-8daBHVjjJGcYNrIr9pRj9lLQj7hmzYLQteL50PZj6w5it6wz8dZIU6nu3GdoMsrEG0X6FKgThAprG-AVTijZCj8GDvQI3tAutEh6ZNNN0RQrm3PA5Gdg/s2048/20211122_155708.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6a-MYosdjCRuZ3PdAbOoM44-8daBHVjjJGcYNrIr9pRj9lLQj7hmzYLQteL50PZj6w5it6wz8dZIU6nu3GdoMsrEG0X6FKgThAprG-AVTijZCj8GDvQI3tAutEh6ZNNN0RQrm3PA5Gdg/s320/20211122_155708.jpg" width="320" /></a></div></h3>het den første. Dette var en éndruevin av chardonnay-druen fra Napa Valley i California.<br /><br /><div style="text-align: left;"><h3 style="text-align: left;">Louis Jadot Meursault 2018</h3>var den andre vi fikk smake. De som kan litt om vin vet at dette er en chardonnay-vin fra Bourgogne i Frankrike.<br /><br /></div><h3 style="text-align: left;">Montevetrano Rosso Colli di Salerno IGT 2017</h3><div>var den første av de røde og var fra Salerno (sør for Napoli) i Italia. I denne vinen finner vi druer som Cabernet Sauvignon, Aglianico og Merlot (Aglianico er "Salernos nasjonaldrue").<br /><br /></div><h3 style="text-align: left;">Nicolas Catena Zapata 2011</h3><div>var den neste røde og var fra Mendoza i Argentina. Denne vinen er basert på Cabernet Sauvignon og Malbec (som er Argentinas "nasjonaldrue").<br /><br /></div><h3 style="text-align: left;">Dal Forno Romano Valpolicella Superiore 2013</h3><div>var den siste av vinene vi fikk smake og var fra Valpolicella i Italia. Denne vinen består av de tradisjonelle Valpolicella druene Corvina og Rondinella samt druen Croatina.</div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-75027601065998434992021-12-01T06:33:00.001-08:002021-12-01T07:45:22.917-08:00Torsdagstipset: Ekte Spansk Smak<div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXNQJucgGp1ICEvOn5XIyPhoEkKi0QywrnRKatb5GJFNpoTzgTRm3mVXbnlRKMC_ByXmACuW8BRSHZBq7h1YY125EpSpLkZDPePtruTB1z5xZpC7ReILamF_2HRzVc_jNhxmtSweI4k2w/s2048/DSC_5974.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1371" data-original-width="2048" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXNQJucgGp1ICEvOn5XIyPhoEkKi0QywrnRKatb5GJFNpoTzgTRm3mVXbnlRKMC_ByXmACuW8BRSHZBq7h1YY125EpSpLkZDPePtruTB1z5xZpC7ReILamF_2HRzVc_jNhxmtSweI4k2w/s320/DSC_5974.JPG" width="320" /></a></div>For en tid tilbake fikk jeg sammen med min gode venn Jon Berg oppleve en viktig del av det spanske kjøkken. Med Jon Berg som guide smakte vi oss gjennom et spansk tapas-bord.</div></div><div style="text-align: left;">Denne gangen ville Harald Skulberg og jeg teste ut tre spanske viner til en masse godt på det spanske tapas-bordet. En viktig huskeregel om vin til tapas er at det er varmt krydder (som det kan være en god del av) merkes enda sterkere om du har rødviner med mye garvestoffer.</div><div style="text-align: left;"><div>Dersom du vil høre vår podcast, kan du gå inn på denne lenken: </div><div><a href="https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/spanske-druer-og-tapas" target="_blank"><b><span style="color: #2b00fe;">Ekte spansk Smak</span></b></a></div></div><div style="text-align: left;"><span><a name='more'></a></span>Velg derfor heller de saftige og fruktige rødviner. Samtidig må du passe på at de har mye smak, slik at det blir god balanse mellom smaksinntrykket fra mat og fra vin.</div><div style="text-align: left;">De vinene vi hadde på bordet var:</div><div style="text-align: left;"><br /></div><h3 style="text-align: left;">Bodega Nora Albariño 2020</h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcDRDXJDB8a-w9egqOBvloKaNNv7fGikMFAzQ1OlhHt6Y4QP1I6mOboicEK5xwV10R1GY7_ukZths3AacLnMMh3V9isItyzGkPhtlkzgbca9mQ-cR7ckT_4iZ6X6e1foGvmPPHQSeRvKs/s431/Nora.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="431" data-original-width="302" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcDRDXJDB8a-w9egqOBvloKaNNv7fGikMFAzQ1OlhHt6Y4QP1I6mOboicEK5xwV10R1GY7_ukZths3AacLnMMh3V9isItyzGkPhtlkzgbca9mQ-cR7ckT_4iZ6X6e1foGvmPPHQSeRvKs/s320/Nora.jpg" width="224" /></a></div>Her hadde vi funnet fram en vin laget av den hvite nasjonaldruen i Galicia. Vinen vi har her er en hvitvin fra Rias Baixas i Nordvest-Spania. Viner av denne druen er fine fiske- og skalldyrsviner. Vinene er tørre og friske slik som den vi hadde her. Samtidig er fruktigheten så stor at den ikke føles så påtrengende. Den kan derfor godt passe som en aperitiff også. Vår vin var også svært ung, noe som gjør at den vil være god og fruktig.<div>Dette er stort sett ikke <i style="font-weight: bold;">billig-viner</i> Denne kostet kr 199,90 og du får den på Bestillingsutvalget (i tillegg til at flere utsalg har den inne).</div><div>Vi hadde denne vinen som en aperitiff sammen med litt fylte oliven. Den passet også utmerket til stekte reker i olivenolje og hvitløk.</div><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><p style="text-align: left;"><i>Albariño-viner er stort sett trygge valg til vanskelige fiskeslag med for eksempel mye fiskefett. Vil du gjøre et trygt valg til stekt eller dampet makrell (som har mye utfordrende fiskefett), er Albariño-viner stort sett et godt valg.</i></p></blockquote><h3 style="text-align: left;">El Coto Crianza 2017</h3><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjp3DOIcYjcq5bJaJ2NM6fnmSsooT9HFg_WFko0-PX9tp5dSMBQodEJyjamu4_bTsqIzsi8UkJI_NJsBmUtJHPciCDf3njf9INN3I0K8C9SxBsJATDC_ZSLSj9Mk_GLs3F8par3mlZehVE/s584/ElCoto.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="584" data-original-width="333" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjp3DOIcYjcq5bJaJ2NM6fnmSsooT9HFg_WFko0-PX9tp5dSMBQodEJyjamu4_bTsqIzsi8UkJI_NJsBmUtJHPciCDf3njf9INN3I0K8C9SxBsJATDC_ZSLSj9Mk_GLs3F8par3mlZehVE/w114-h200/ElCoto.JPG" width="114" /></a></div>Som navnet tilsier er dette en crianza-vin med ikke for lang fatlagring. Det er en vin fra Rioja og trolig en vin som er godt kjent blant mange nordmenn. Dette er en éndruevin som er laget på det som er regnet som Spanias nasjonaldrue - Tempranillo.</div><div>Tempranillo er en drue jeg opplever som mangfoldig. Noen ganger vil den lage kraftige rødviner med mye garvestoffer. Andre ganger lager den bløte og mer fruktige viner. Mye av dette har med vinmakeren å gjøre.</div><div>Prisen på en El Coto Crianza 2017 er kr 147,90, altså en overkommelig pris for de fleste.<br /><br /></div><h3 style="text-align: left;">Quaderna Via Garnacha 2020</h3><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi04qkDLfz-_l0KBxZTf2dC5-mrHD9e3ZSeGxAxI6fq614DjFaPAtW9_em8Uk6lkvDTIl3J_7kBAIh3fDPdhoNAZFOwoq5_an0_bqI2nt9UuwD6QT1LB8V55QgGAUNFisAVthRJ8chtjcc/s2048/20211120_175540+%25E2%2580%2593+Kopi.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1341" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi04qkDLfz-_l0KBxZTf2dC5-mrHD9e3ZSeGxAxI6fq614DjFaPAtW9_em8Uk6lkvDTIl3J_7kBAIh3fDPdhoNAZFOwoq5_an0_bqI2nt9UuwD6QT1LB8V55QgGAUNFisAVthRJ8chtjcc/w131-h200/20211120_175540+%25E2%2580%2593+Kopi.jpg" width="131" /></a></div>Her har vi en éndruevin som kun er laget på garnacha-druen. Den er mye benyttet på gode rødviner i Spania. Vi kan spesielt nevne vinområdet Priorat, der mange kvalitetsviner har 50% av denne druen (eller mer). Min opplevelse av denne druen er at den ofte lager saftige viner med lite garvestoffer. Det passer bra til de krydrede tapas-rettene. Over grensen i Frankrike heter denne druen Grenach.</div><div>Vår vin skal passe godt til lyst kjøtt som kylling og svin og til storfe. Vi smakte den til krydrede kjøttboller i tomatsaus. Det ble svært vellykket.</div><div>Vinen koster kr 135,-.</div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-23052548774094169222021-11-25T05:49:00.006-08:002022-01-18T01:36:31.641-08:00Dra til sjøs med Radio Riks Gjestehus<div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhNummahMrRWeH-wHN7_SL0MvT9hUGJdu2rF637t8fORGBTYSczb3XbxbD--8Uk2Z4x62ChXl3H2M42RUzp9-ZEo-5wQ11bHdhDk6VSqGx4GXvXSJH1kadu6gUZqVSf4kY0n8pbjUDUbrPAehKw3-4NhMBESkgs4IPzwmQEbmad4w3ZXBlWwoAsNE6d=s2048" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhNummahMrRWeH-wHN7_SL0MvT9hUGJdu2rF637t8fORGBTYSczb3XbxbD--8Uk2Z4x62ChXl3H2M42RUzp9-ZEo-5wQ11bHdhDk6VSqGx4GXvXSJH1kadu6gUZqVSf4kY0n8pbjUDUbrPAehKw3-4NhMBESkgs4IPzwmQEbmad4w3ZXBlWwoAsNE6d=s320" width="320" /></a></div>Denne gangen reiser Gjestehuset på tur! Vi skal ta MS «Pearl Seaways» fra Oslo til København (og tilbake igjen). Vi har lyst til å finne ut hva det største "hotellet" i både Danmark og i Norge har å tilby. Sammen med rundt 700 andre passasjerer dro vi ut Oslofjorden.</div><div style="text-align: left;">Og vi som driver en restaurant som Gjestehuset er selvsagt spesielt interessert i mat, drikke og hvordan gjestene underholdes.</div><div style="text-align: left;">Vi deltok på både vinsmaking og fikk utforske maten i restaurantene. Så vil du oppleve turen sammen med oss, kan du gå inn her:</div><div style="text-align: left;"><a href="http://winetravels.one/onewebmedia/TotalDFDS.mp3" target="_blank"><b><span style="color: #2b00fe;">Dra til sjøs med Radio Riks Oslos Gjestehus</span></b></a></div><span><a name='more'></a></span><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZPCcBXXfcN1o6WGFsUqkJsGPexpuybRbIXRboCEEswrfZSt5fqFwXFoJyFjN7Ia1eSXTCZi51_haL1XX73fI_2laNsoDGtKDWBbFRpUUf0QerNTBxdh-PiBjw7FCX-V9uxErcnyPH4Nc/s2048/20211122_155708.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZPCcBXXfcN1o6WGFsUqkJsGPexpuybRbIXRboCEEswrfZSt5fqFwXFoJyFjN7Ia1eSXTCZi51_haL1XX73fI_2laNsoDGtKDWBbFRpUUf0QerNTBxdh-PiBjw7FCX-V9uxErcnyPH4Nc/w200-h150/20211122_155708.jpg" width="200" /></a></div>I vinbaren Red & White fikk vi en flott vinsmaking av vinkelner Daniel Florguin Kielager. Hele fem spennende viner, fra det meste av den vinproduserende verden. Dette var viner i prisklasser vel over det en vanlig lommebok ville tålt, men som du i vinbaren kan få smake på pr. glass. Derved blir det overkommelig pris å betale. Daniel var kunnskapsrik og kunne fortelle mye om vinene.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><h3 style="text-align: left;">Fortsatt pandemi</h3><div style="text-align: left;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGnPpqiuBh0Z8oKjcflKig1vSywHzfusWvRd8LHxeKDDcZjnuJw6V12NWUSb7rZFcysWVp5c-8B1SucAlp_-kLkKwN59nqPDInZBzRqfZxWuF2aIO02LROTnbDHQjBrffenMTuo7PyAT0/s2048/20211124_071807.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGnPpqiuBh0Z8oKjcflKig1vSywHzfusWvRd8LHxeKDDcZjnuJw6V12NWUSb7rZFcysWVp5c-8B1SucAlp_-kLkKwN59nqPDInZBzRqfZxWuF2aIO02LROTnbDHQjBrffenMTuo7PyAT0/w150-h200/20211124_071807.jpg" width="150" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Alle som skulle forsyne<br />seg fra buffeten måtte<br />bruke engangs hansker.</td></tr></tbody></table>Det er fortsatt korona og en rekke tiltak gjort av rederiet ombord skulle forhindre smitte blant passasjerene. Blant annet var det kun halv utnyttelse av lugarkapasiteten samt mye bruk av håndsprit og engangshansker i restaurantene. Og vi var innom alle restaurantene for å smake på maten.</div><div style="text-align: left;">Alle som skulle forsyne seg fra buffeten måtte bruke plasthansker. Dessuten var det håndspritdispensere over alt.</div><div style="text-align: left;">Men vi koste oss med mat og drikke!</div><p> <br /><br /> <br /><br /></p><h3>Fakta:</h3><h3><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjt4TP2Q7D2N5AMTYWJcSJfl00se8CAQoU9Apggwb3JkZPAFQ0H8zlxwN8GEYNcTGWe5tMcsoKem1IT0SdYn8jpbb56cj6ceRaXbB8XsU7Eqjy0V_BOqQYmjlisn0bAc1hW7YfbKMJWG5w/s640/Pearl-1.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="398" data-original-width="640" height="199" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjt4TP2Q7D2N5AMTYWJcSJfl00se8CAQoU9Apggwb3JkZPAFQ0H8zlxwN8GEYNcTGWe5tMcsoKem1IT0SdYn8jpbb56cj6ceRaXbB8XsU7Eqjy0V_BOqQYmjlisn0bAc1hW7YfbKMJWG5w/s320/Pearl-1.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Selv om det er november hadde vi strålende<br /> sol utover Oslofjorden på vei til København.</td></tr></tbody></table></h3><p></p><div style="text-align: left;">MS «Pearl Seaways» het opprinnelig MS «Athena» og var en del av østersjøtrafikken til Viking Line. I 2001 kjøpte DFDS skipet og satte det inn på ruten mellom Oslo og København, samme år pusset DFDS opp skipet for 950 millioner kroner. Fra skipet ble satt inn på ruten i juni 2001 til januar 2011 het skipet MS «Pearl of Scandinavia». Jomfruturen til Pearl Seaways gikk fra København den 26. juni 2001. MS «Pearl Seaways» har 2100 køyer, noe som gjør skipet til et av de største hotellene i Danmark og Norge og er DFDSs største passasjerskip. Det nåværende navnet «Pearl <table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqHlNrKbso-cT8ZX_7Zf5pvgfZDJ-6TicrdhbcOYX5FYjDAbQpeAa8oxTzrbMQLKnxNndjRaWMSfxFP6ZXYyG47LH_BTwZzqzTc60Xg-mo1ou_-eWQ972fXJQG9OHF4ya0AwQTInw3f6Y/s2048/20211122_161220.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqHlNrKbso-cT8ZX_7Zf5pvgfZDJ-6TicrdhbcOYX5FYjDAbQpeAa8oxTzrbMQLKnxNndjRaWMSfxFP6ZXYyG47LH_BTwZzqzTc60Xg-mo1ou_-eWQ972fXJQG9OHF4ya0AwQTInw3f6Y/w150-h200/20211122_161220.jpg" width="150" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">-Ser du det skipet der borte?<br />Det er Nesoddbåten.<br />Det skal vi ikke treffe!</td></tr></tbody></table>Seaways» fikk skipet i januar 2011, samtidig som skipet ble malt om utvendig. I januar 2014 gjennomgikk skipet en omfattende renovering. Nye fasiliteter ombord er blant annet nye luksuslugarer og en ny italiensk restaurant.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><div style="text-align: left;">Lengde: 178,4 m</div><div style="text-align: left;">Bredde: 29,61 m</div><div style="text-align: left;">Dyptgående: 6,2 m</div><div style="text-align: left;">Toppfart: 21 knop</div><div style="text-align: left;">Antall passasjerer: 2 100</div><div style="text-align: left;">Antall kjøretøy: 350</div></div><div style="text-align: left;"><br /></div><p></p><p><br /></p>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-78517336372246257812021-10-29T09:43:00.001-07:002021-10-29T09:44:58.878-07:00Allsang på The Drunken Duck<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiopK0tbxQKZxoPYTJe4i53vhOV_ovFv_4E2ML0-Ysa99RADYYHbUvNgFhXtlehyphenhyphen466cLtCwGqUDSLDQAhzFiJ49oH5BUaU6eY4VkwZQ-k2Sj4WDH3K4oV-8vqvWQA4zAwK4WoB7qRIxgU/s1529/Pubbilde-4.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1392" data-original-width="1529" height="291" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiopK0tbxQKZxoPYTJe4i53vhOV_ovFv_4E2ML0-Ysa99RADYYHbUvNgFhXtlehyphenhyphen466cLtCwGqUDSLDQAhzFiJ49oH5BUaU6eY4VkwZQ-k2Sj4WDH3K4oV-8vqvWQA4zAwK4WoB7qRIxgU/s320/Pubbilde-4.jpg" width="320" /></a></div>Den engelske puben The Drunken Duck ligger tvers over gaten for den irske puben The Mug and Boar på Hvalstad. Nå har vi - Harald Skulberg og Carl-Erik Christoffersen - også besøkt den engelske puben, og det var ikke noe dårligere stemning på den engelske enn på The Mug and Boar.</div><p>Skal vi oppsummere så må vi si: Mange hyggelige gjester, god musikk, mye øl og deilig pubmat! Kan det bli bedre?</p><p>Vil du høre vår "stemningsrapport" kan du høre den her:<br /><span style="color: #2b00fe;"><u><a href="http://winetravels.one/onewebmedia/20211028EngelskPub.mp3" target="_blank"><b>God stemning på The Drunken Duck</b></a></u></span></p><h3 style="text-align: left;"><span><a name='more'></a></span>Kjøkkentjeneste</h3><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9e5P08D-hYLzDlwM4xwBFO7xZppO4fAO10XcfXRGIQO-TlsjTihhqzVi_xZY2DcJ12GbzE8JXWlv9H0RmpH668WwrsoTOUbCoYEryDj940AdO7yeLXjSqfdRksXUCPSK2blAXv317y0c/s350/Frityr.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="350" data-original-width="350" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9e5P08D-hYLzDlwM4xwBFO7xZppO4fAO10XcfXRGIQO-TlsjTihhqzVi_xZY2DcJ12GbzE8JXWlv9H0RmpH668WwrsoTOUbCoYEryDj940AdO7yeLXjSqfdRksXUCPSK2blAXv317y0c/w200-h200/Frityr.jpg" width="200" /></a></div>Her var pubmaten upåklagelig - for den hadde vi selv blitt satt til å lage. Puben hadde nettopp gått til anskaffelse av ny frityrgryte og vi hadde fått lov til å innvie den. Så vi to hadde nok å gjøre.<p></p><p>Frityrgryten fungerte upåklagelig og med vår hjelp sydet og freste det i både fiskestykker, chips og i kyllingnuggets. Ikke noe er som en god frityrgryte.<br /></p><p>Før friteringen var det utført mange forberedelser. Blant annet var chipsen "halvkokt" før friteringen. Dessuten var det laget en "batter" slik at fiskestykker og chickennuggets ble rullet i denne før frityr.</p><h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Engelsk øl smaker kaffe</div></h3><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6FHntfna5vnF79Bu9eNg2gxMSCPcNrWl32kHhrRBf5bNAW4YTeqyUCPyjE-gesHkwUYnAMd45M44iSFASPXSiFwKNqDeZ4j4B_4O5A6G6150_A9D6Utyy6dr5CACHARvRpDx8hCRwkpc/s2048/Pubbilde-6.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1152" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6FHntfna5vnF79Bu9eNg2gxMSCPcNrWl32kHhrRBf5bNAW4YTeqyUCPyjE-gesHkwUYnAMd45M44iSFASPXSiFwKNqDeZ4j4B_4O5A6G6150_A9D6Utyy6dr5CACHARvRpDx8hCRwkpc/s320/Pubbilde-6.jpg" width="180" /></a></div>Denne kvelden var det også ølsmaking. En rekke engelske øltyper var på bordet og vi gjorde så godt vi kunne for å komme oss gjennom smakingen.<p></p><p>Kort oppsummert var det tre forskjellige IPA-typer og én Stout Porter. Det var:</p><p></p><ul style="text-align: left;"><li>St. Austell Proper Job IPA (Cornwall)</li><li>Marstons Old Empire IPA (Burton upon Trent)</li><li>Wychwood HobGoblin IPA (Oxfordshire)</li><li>The Five Points Brewing Company Stout Porter (London)</li></ul><p style="text-align: left;">Alle de tre IPA'ene var runde og behagelige i smak og duft. Akkurat passe aromatiske. Alle tre passet godt til fish & chips.</p><p style="text-align: left;">Stout'en var interessant duftet og smakte en blanding av kaffe og sjokolade. Passet godt som en avsluttende "dessert".</p><p></p>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-48287170701471512542021-10-16T09:54:00.003-07:002021-10-30T05:25:59.569-07:00Tid for får-i-kål og hvite viner!<div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzaQkx_wYTie2EuYQerbmIjwVgHORKq75vH5I-7ptbfWxZU4_jLVruoJxy5QsVduwDylLY-C5rSDrDPZ1pg4kkDDCRDljjdRYTiTBH5LLMuO6HySpBjKM9Ew3nF5HYBWey0jaIBaPyBzk/s2048/FaarIkaal.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1907" data-original-width="2048" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzaQkx_wYTie2EuYQerbmIjwVgHORKq75vH5I-7ptbfWxZU4_jLVruoJxy5QsVduwDylLY-C5rSDrDPZ1pg4kkDDCRDljjdRYTiTBH5LLMuO6HySpBjKM9Ew3nF5HYBWey0jaIBaPyBzk/s320/FaarIkaal.jpg" width="320" /></a></div>De fleste som er glad i denne retten opplever at øl går veldig bra og kanskje med en liten akevitt til. Det er etter ekspertenes mening svært mye annet som også kan passe. Det nevnes sider, vin og eplemost. Noen mener denne enkle retten har sitt opphav i det danske kjøkken, og at den først kom til borgerskapet i Kristiania på 1800-tallet da både skikker og språk var sterkt påvirket av dansk. Ettersom det var lite gås i Norge, var det naturlig å bytte ut and med fårekjøtt. Men hva <span><a name='more'></a></span>drikker vi til får-i-kål? Velg hvitvin sier ekspertene!</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><div><b><i>Vil du høre vår podcast kan du høre den her:</i></b></div><div><a href="https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/det-er-tid-for-far-i-kal-og-hvite-viner">https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/det-er-tid-for-far-i-kal-og-hvite-viner</a></div></div><div style="text-align: left;"><br /></div><h3 style="text-align: left;">Sider til fårikål</h3><h2><o:p></o:p></h2><div style="text-align: left;">September er tid for epler og fårikål. Og gjerne sammen. Ekte eplesider lages av gjæret eplemost, og både de norske og sidere fra England og Frankrike passer til fårikål. Smaken av friske epler, epleskall og bakte epler, med hint av krydder og urter, går veldig godt til en høstlig fårikålgryte.</div><div style="text-align: left;"> </div><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><h3 style="text-align: left;">Musserende vin til fårikål - en ny klassiker</h3><div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1sPiAe-duAjbPbSv4OMKUHBLBfAGFbH8rgmyn8TqVqGhyphenhyphenjGMbOnLUNJLcfQbV2U578c4y3GE4uEyt5PnjRT6AXMevEoDOP_ybyyZfmLjREhCUaHWi3FdeTAjZawiGhKZgLf8Q8Z3nDD4/s2048/20210928_153508.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1sPiAe-duAjbPbSv4OMKUHBLBfAGFbH8rgmyn8TqVqGhyphenhyphenjGMbOnLUNJLcfQbV2U578c4y3GE4uEyt5PnjRT6AXMevEoDOP_ybyyZfmLjREhCUaHWi3FdeTAjZawiGhKZgLf8Q8Z3nDD4/w150-h200/20210928_153508.jpg" width="150" /></a></div>Champagne kan virke som et unødvendig fancy valg til en så enkel og rimelig rett. Men champagne eller annen musserende vin med lagringspreg, passer veldig godt til fårikål.<br />Kompleksiteten og nyansene i champagnen forsvinner ikke. Vinen har nok smakskonsentrasjon, og lagringspreget i vinen gir en nydelig aromamatch.<br />Forfriskende syre som nesten alltid er avgjørende for en god mat og drikkekombinasjon, har champagne også mer enn nok av.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><h3 style="text-align: left;">Hvitvin eller oransjevin til fårikål</h3><h2><o:p></o:p></h2><div style="text-align: left;">Hvitvin fra Tyskland eller Østerrike på druene Riesling eller Grüner veltliner kan anbefales til fårikål. Disse vinene har smakskonsentrasjon og fine aromaer av eple og urter som kompletterer kombinasjonen.<br />Hvis du er mest fan av tredjedags fårikål og ønsker å forsterke det innkokte, intense preget, så velg heller en lagret hvitvin, som Rioja reserva eller Gran reserva. Hvitvin med florpreg eller hvitvin med skallkontakt, såkalt oransjevin er spennende valg.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><h3 style="text-align: left;">Rødvin til fårikål</h3><h2><o:p></o:p></h2><div style="text-align: left;">Vil du ha rødvin til fårikålen så velg en rødvin med hvitvinsegenskaper. Ta noe med fruktighet og friskhet, som en Barbera eller Pinot Noir.<br />Hvis du elsker den godt innkokte fårikålen så går du heller for en utviklet/lagret rødvin som en Rioja Reserva eller Gran Reserva. Dette er viner med «høstlige og brune» aromaer som matcher den intense fårikål-smaken.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><h3 style="text-align: left;">Øl til fårikål</h3><h2><o:p></o:p></h2><div style="text-align: left;">Vil du ha øl til nasjonalretten så er det nesten bare å ta den øltypen du foretrekker. Her er det mye som passer. Noen ting kan det likevel være verdt å tenke på.<br />Humlebitterheten i ølet dempes ikke spesielt mye i møtet med fårikål. Så hvis du ikke er veldig glad i IPA og bitterhet, så velg noen av alle de andre øltypene med moderat bitterhet, som en Pale Ale<strong><span face="Arial, sans-serif" style="color: #334d51; font-size: 13.5pt;">, </span></strong>Brown Ale eller belgisk dubbel.<br />Surøl, som geuze, er ølets champagne. Det har høy leskende friskhet, og lagringsaromaer harmonerer godt med retten. Hvete-øl derimot med sin fruktighet og utpregede esterpreg funker ikke så bra.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><h3 style="text-align: left;">Alkoholfri øl og eplemost</h3><h2><o:p></o:p></h2><div style="text-align: left;">Eplemost passer veldig godt til fårikål. Det samme gjør alkoholfritt øl.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><h3 style="text-align: left;">Får-i-kålens opprinnelse</h3><h2><o:p></o:p></h2>
<div>Historien vil ha det til (men det er slett ikke bevist) at
denne enkle retten har sitt opphav i det danske kjøkken, og at den først kom
til borgerskapet i Kristiania på 1800-tallet da både skikker og språk var
sterkt påvirket av dansk. Ettersom det var lite gås i Norge, var det naturlig å
bytte ut and med fårekjøtt. Den eldste ordentlige fårikåloppskriften står i
Fuldstendig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835, der gås er byttet ut
med fårekjøtt, og er helt lik dagens fårikål. I våre dager har fårekjøttet fått
vike for det mildere lammekjøttet.<br />Den danske retten “Gaas nedlagt i Hvidkaal” er også nevnt i Lærebog for Husholdningen av Hanna Winsnes fra 1845. Mot 1900-tallet er “faar-i-kal” tatt i bruk i kokebøkene, men var slett ikke vanlig å servere. På den tiden ble det ikke dyrket mye hodekål i Norge, og det kunne være vanskelig å få tak i. Fårikålen bredte seg utover i landet i takt med at kål ble en vanlig handelsvare. Det var først i 1930-åra at fårikålen for alvor satte sitt preg på det norske matkartet.</div><div> (Kilde: www.vinmonopolet.no)<br /><br /></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-12332938383452217012021-09-14T05:16:00.002-07:002021-09-14T05:33:53.986-07:00Nesten som Guinness<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdND6A3U92sKdIGtaSEwD9328nIfYC2e_Uq3OC01zqWl8mJ6METWRGqHi3v9OEUXujQP4cOQS7kIzJbaUPaQ8eo6_77WVhKcw9XcGp04zUNIV64WvIicY5hjtp-hXGjEG9Zc96roFfNx0/s2048/Pubbilde-1.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1356" data-original-width="2048" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdND6A3U92sKdIGtaSEwD9328nIfYC2e_Uq3OC01zqWl8mJ6METWRGqHi3v9OEUXujQP4cOQS7kIzJbaUPaQ8eo6_77WVhKcw9XcGp04zUNIV64WvIicY5hjtp-hXGjEG9Zc96roFfNx0/w320-h212/Pubbilde-1.JPG" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i><b>Her står pub-betjeningen klare ved bardisken<br />for å ta i mot gjestene.</b></i></td></tr></tbody></table>Nok en gang var det åpent hus i Hvalstads første og eneste irske pub The Mug and Boar (Steinkruset og Villsvinet). Og nok en gang kom Harald Skulberg og jeg rett fra en krevende dag på jobben. Vi tok derfor raskt plass ved bardisken for å smake øl og spise litt pubmat som Fish and Chips.<div>Som på tidligere pub-kvelder hadde vi invitert en ekte ølbrygger. Denne gangen var det Hans Ellef Wettre fra Wettre micro-bryggeri. Vi hadde bedt ham om å ta med noe som kunne minne om irsk øl - f.eks. Guinness-øl.</div><p style="text-align: left;"><i>Her kan du høre programmet fra denne pub-kvelden:<br /><a href="http://winetravels.one/onewebmedia/PubProgram-4.mp3" target="_blank"><b><span style="color: #2b00fe;">Åpen pub-kveld på The Mug and Boar</span></b></a></i></p><div><div style="text-align: left;"><span><a name='more'></a></span>Det fikk vi, for på Wettre bryggeri lager de et bayerøl (Lederhosen), som langt på vei har en smaksstyrke som langt på vei går i samme retning som et ekte irsk <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNugwR0koivE5i6fbedjQUxxJ0FFs29CJs4U0FrkYS3P5n3m_gyQMYXdGSrJrapmegxVfoYtppwjPQ-ZfzH0CFiX-OEKI53i-V8zeAdctSsEXrweCjazN7M40YzGy8nvcn4sibPgkgKP8/s2048/20210910_173444.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1575" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNugwR0koivE5i6fbedjQUxxJ0FFs29CJs4U0FrkYS3P5n3m_gyQMYXdGSrJrapmegxVfoYtppwjPQ-ZfzH0CFiX-OEKI53i-V8zeAdctSsEXrweCjazN7M40YzGy8nvcn4sibPgkgKP8/w154-h200/20210910_173444.jpg" width="154" /></a></div>øl.<br /><br /></div><h3 style="text-align: left;">The Mug and Boar</h3><div style="text-align: left;">På Steinkruset og Villsvinet holder de åpent når pub-verten føler for det. Dit kommer stadig nye musikalske gjester fra Irland. Og da blir det stemning!</div><div style="text-align: left;">På denne puben kan du få smake på ulik pubmat (selv om Fish & Chips går ofte igjen). Dessuten vil det være ulike ølsorter for enhver smak.</div><div style="text-align: left;">Her vil du oppleve mye allsang, det er dartspill i det ene hjørnet av puben og tre dager i uka er det karaoke!<br /><br /></div><h3 style="text-align: left;">Wettre bryggeri</h3><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdO2lZlWcGqUKG5nnDkccT212NKRayOesERmH84qdMs6pYjXvyNqlTV6e8UCX5jRM4OOVGuN-zSTaWOPR9fJQ6nVwnAxbyIYC2qeSRFiLK9HdoRudIs4UGGUCSBd6RmfgnlBMAEj3x6qI/s1600/IMG_0703.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1417" data-original-width="1600" height="177" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdO2lZlWcGqUKG5nnDkccT212NKRayOesERmH84qdMs6pYjXvyNqlTV6e8UCX5jRM4OOVGuN-zSTaWOPR9fJQ6nVwnAxbyIYC2qeSRFiLK9HdoRudIs4UGGUCSBd6RmfgnlBMAEj3x6qI/w200-h177/IMG_0703.JPG" width="200" /></a></div>Hans Ellef Wettre ga oss en grei innføring i ølbryggingens hemmeligheter.<br />Wettre Bryggeri AS ble etablert 12.12.12 og holder til på Søndre Vettre Gård på Vettre i Asker. Bryggeriet produserer ca. 70.000 liter øl årlig og har ca. 20 egne øl i porteføljen som selges gjennom dagligvare, spesialbutikker, Vinmonopolet.<br />Det er et mikrobryggeri, og i tillegg til egenproduksjon av øl, produserer vi spesialøl for bedrifter, hoteller og restauranter. Bryggeriet har også en egen pub (Kråka) som er åpen for publikum hver fredag.</div></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-25054169773885570012021-08-30T01:16:00.001-07:002021-08-30T01:21:11.430-07:00Topp stemning på The Mug and Boar<p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZGUQMGtY29Oxsyaeb9FFQxYzzu3aYyNvrSDNMmVj496T1rpJt7mX9bpdCcyfr3sbtEAT-W9So6AAWNP216h11mal0p1il6H4FwhOsbNO5man1tx_Zu9IVmXVfBFleJLQ8df3p_3Dh1Pc/s2048/20210824_163950.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZGUQMGtY29Oxsyaeb9FFQxYzzu3aYyNvrSDNMmVj496T1rpJt7mX9bpdCcyfr3sbtEAT-W9So6AAWNP216h11mal0p1il6H4FwhOsbNO5man1tx_Zu9IVmXVfBFleJLQ8df3p_3Dh1Pc/s320/20210824_163950.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Besøk av ølbryggeren Finn-Erik Blakstad og<br /> Radio Riks Oslo-redaktør Knut Jeppsson.</i></td></tr></tbody></table>Nok en gang åpnet Askers irske pub <b><i>The Mug and Boar</i></b> (Steinkruset og Villsvinet) sine dører for en ny pubkveld. Og dette ble en hel-irsk kveld med det kjente irske bandet <b><i>The High Kings</i></b> på besøk. Og at disse gutta klarer å skape god irsk stemning er det ingen av de mange gjestene vi har her som tviler på!<p></p><div style="text-align: left;">I tillegg til dette har vi fått besøk av ølbryggeren Finn-Erik Blakstad. Han driver <b><i>Ekeby gårdsbryggeri</i></b> på Dilling i Moss (ekeby.no). Så vil du kanskje spørre: Er det ikke et sted i Asker som heter Blakstad? Joda, det er det og selvsagt er Finn-Erik derfra innrømmer han - selv om han nå har gjort østfolding av seg.</div><div style="text-align: left;">Grunnen til at vi fikk besøk av Finn-Erik, var at vi skulle få smake på litt forskjellig øl. For han hadde 11 forskjellige ølsorter å by på!</div><p style="text-align: left;">Ekeby Gårdsbryggeri er et lite, lokalt bryggeri i Moss. På gården brygger de håndverksøl av nøye utvalgte råvarer - både lokale og internasjonalt anerkjente - og henter inspirasjon fra både britiske, belgiske og amerikanske bryggetradisjoner.<br />Gårdsutsalget har åpnet og de vil tilby et utvalg av faste ølstiler, sesongbaserte øl og selvfølgelig våre eksperimenter.<br />De holder til i låven på idylliske Ekeby Gård i Moss. Er du i området og kan kjenne duften av malt er du hjertelig velkommen innom for å slå av en prat eller kikke på bryggeriet, sier Finn-Erik.</p><p>Og hvis du ikke fikk stukket innom puben mens den var åpen, kan du gå inn her og lytte:</p><p><a href=" http://winetravels.one/onewebmedia/20210826Pubprogram-3.mp3" target="_blank"><b><span style="color: #2b00fe;">Topp stemning på The Mug and Boar</span></b></a></p><p><br /></p>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-60544484616199564242021-05-20T11:35:00.001-07:002021-05-21T08:08:19.159-07:00Torsdagstipset <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbkC3cHxOk1p4gPGRG0PAD-hsGe8GTMAfAoTU31SDfzEQVDvR_Q_NVpN4FjHqtADb55ITk7Z1LQ_3NFvFvJ1vQY8nNf69UNDYPMGu1NCOQBceRwMJgHuL-m4amOSbG-IRfEMVEnTBaojw/s802/asparges.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="655" data-original-width="802" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbkC3cHxOk1p4gPGRG0PAD-hsGe8GTMAfAoTU31SDfzEQVDvR_Q_NVpN4FjHqtADb55ITk7Z1LQ_3NFvFvJ1vQY8nNf69UNDYPMGu1NCOQBceRwMJgHuL-m4amOSbG-IRfEMVEnTBaojw/s320/asparges.jpg" width="320" /></a></div>Nå er det vår og da kommer det asparges i grønnsaksdisken! Og da vil vi tenke hvitvin. Og spesielt viner av Sauvignon Blanc-druen fra Loire-dalen skal passe godt til dette. Men så gærne som vi er, ville Harald og jeg også teste andre druer og fra andre områder.<p style="text-align: left;"><i>Og har du lyst til å høre våre smaksopplevelser, kan du gå inn på denne lenken: <a href="https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/det-er-var-det-er-asparges"><span style="color: #2b00fe;"><b>Det er vår og asparges!</b></span></a></i></p><div><span><a name='more'></a></span>Dessverre er sesongen for asparges kort så ikke vent med å nyte vårens delikatesse.<div><div>Verdens beste grønnsak blir aspargesen kalt. På mange måter er den grønnsakenes svar på vindruen, som tar karakter fra voksestedet på en så elegant måte at man kan kjenne forskjell om den er dyrket i kalkjord eller sandjord, i nærheten av hav eller i innlandet.</div></div><div><div>Mange synes det er utfordrende å velge vin til asparges. Den blir beskrevet som bitter og syrlig. Men vår erfaring er derimot at aspargesen har lite eller ingen bitterhet. En varmebehandlet asparges har til gjengjeld en del sødme, og det kan ha noe å si for vinvalget. Sødmen demper nemlig frukten og forsterker eventuelt tannin i vin. Som regel er det ikke vanskeligere å velge vin til asparges enn til annen mat, men det er noen viner som gjør den ekstra god.</div></div><div><div>Sauvignon Blanc er en drue som gir noen av de samme aromaene som aspargesen, i tillegg til mye friskhet som passer godt til en vårlig rett. De grønne aromaene av nesle, tomatstilk, urter, gress og stikkelsbær er karakteristiske for druen, og har gjort den til et sikkert valg til aspargesretter. (Fritt etter Vinmonopolet)<br /><br /></div></div><div><h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgd6-3mM7wg6tKMb_YAGJuE9N12VzkxeimRrDKR4-pL9p7IcNf7SEVw0gUfhpuNCTCYt21zfjVv4xXhMwWefRsQCQU7a4Fo0xJrzCCl1U9jT1spiPFOFz9qNQr_SpTL-BgPfezjYbQ_w54/s1234/Crossings.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1234" data-original-width="326" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgd6-3mM7wg6tKMb_YAGJuE9N12VzkxeimRrDKR4-pL9p7IcNf7SEVw0gUfhpuNCTCYt21zfjVv4xXhMwWefRsQCQU7a4Fo0xJrzCCl1U9jT1spiPFOFz9qNQr_SpTL-BgPfezjYbQ_w54/s320/Crossings.jpg" /></a></div>The Crossings Sauvignon Blanc 2020</h3><div><div><div>Vi starter med en Sauvignon Blanc fra New Zealand - intet mindre. De er spesielt kjent for sine viner av denne druen. De er også kjent for Sauvignon Blanc-viner som er så veldig mye mer enn de som kommer fra Loire-dalen.</div><div>Fargen på vinen er lys grønngul. Dette er en vin med en frisk og fruktig aroma preget av grønne urter, nesle og sitrus. Det er også hint av tropisk frukt. Smaken er ung og frisk, preg av sitrus, grønt eple og urter og hint av nesle.</div></div><div>Produsenten er The Crossings Estate, det er tydelig at de kan sine ting. </div><div>Vinen kommer fra det kjente vinområdet Marlborough, nærmere bestemt Awatere Valley. Der har vinprodusenten tre vinmarker.</div><div>Du finner den på <b><i>Basisutvalget </i></b>til <u><b>kr. 139,90</b></u>. Altså ikke noe å si på verken pris eller kvalitet. Den finnes også på tre liters kartong og halvannen liters bag.<br /><br /></div></div><h3 style="text-align: left;">Henri Bourgeois Petit Bourgeois Sauvignon 2020</h3><div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHWmoEJtnQN_TtdCCLzhVicGNJv4PSvTII1djEcbspA0zfkwJLa2WVZIQ06tEZDB59hUp4BClaS2ZikWvgzLt439G8tVugpLE28cf7uv_JShJym6moCppobDJp-G7UhM8B6iZe-EYDlNI/s2272/bourgeois-sauvignon-blanc.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2272" data-original-width="600" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHWmoEJtnQN_TtdCCLzhVicGNJv4PSvTII1djEcbspA0zfkwJLa2WVZIQ06tEZDB59hUp4BClaS2ZikWvgzLt439G8tVugpLE28cf7uv_JShJym6moCppobDJp-G7UhM8B6iZe-EYDlNI/w85-h320/bourgeois-sauvignon-blanc.jpg" width="85" /></a></div>Den neste vinen kommer fra Frankrike, nærmere bestemt fra øverst i Loire-dalen. Familien Bourgeois har vinmarker i både Sancerre og i Pouilly-Fumé. Altså en "ekte" Sauvignon Blanc fra Loire.</div><div>Dette var en vin med frisk og fruktig aroma preget av sitrus, eple og blomst, innslag av grønne urter og stikkelsbær. Smaken er frisk og ung, slank og sitruspreget, innslag av nesle og grønne urter, streif av mineraler i ettersmaken.</div><div>Fargen er lys grønngul.</div><div>Produsenten holder til i øvre del av Loire-dalen, i blant annet Sancerre. Sauvignon Blanc-vinene er høyt verdsatt for de som er glad i denne druen. De koster litt mer enn vinene fra Pouilly-Fumé. Så hvis du vil ha en god vin av denne druen i en grei prisklasse kan du vurdere de som kommer derfra.</div><div>Denne vinen finner du på <b><i>Basisutvalget </i></b>til <b><u>kr. 154,90</u></b>. Vår vurdering var god kvalitet til en grei pris for en Sauvignon Blanc fra Loire-dalen.</div><h3 style="text-align: left;"><br />Jaffelin Bourgogne Chardonnay 2019</h3></div><div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLbpZCfokLirZXdqrhyphenhyphenhY66Lbm656q9M0Pta7EZedhCdzSGSpWbEJaOwqQ48ilwA1HPx6BI_Kr-oZIo6SdYxmtlRmf4tqKVk4-YjymRUXVaK3ZkFc0N3aC5eMIMtKZVG7tbfef6Umj3vM/s1098/Jaffelin.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1098" data-original-width="292" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLbpZCfokLirZXdqrhyphenhyphenhY66Lbm656q9M0Pta7EZedhCdzSGSpWbEJaOwqQ48ilwA1HPx6BI_Kr-oZIo6SdYxmtlRmf4tqKVk4-YjymRUXVaK3ZkFc0N3aC5eMIMtKZVG7tbfef6Umj3vM/s320/Jaffelin.jpg" /></a></div>Da smakte vi på en Chardonnay-vin - Ville den passe til asparges????? Den kom fra vinhuset Maison Jaffelin fra byen Beaune i hjertet av Bourgogne. Spennende siden vi både skar ut fra Loire-dalen og fra asparges-druen!! Dette var en ekte Chardonnay fra der de er kjent for denne druen.</div><div><div>Fargen på denne vinen er middels dyp strågul.</div></div><div>Duften er preget av modent eple, sitrus og urter, hint av smør og fat.</div><div>Smaken er litt utviklet (vinen er ett år eldre enn de to foregående), preg av eple, sitrus og urter, hint av mineraler og litt fatpreg i ettersmaken.</div><div>Produsenten - Maison Jaffelin - startet som eget vinhus i 1816. Det var bare ett år etter at Napoleon Bonaparte ble slått ved Waterloo i Belgia - egentlig ikke veldig langt fra Bourgogne. Det må ha vært urolige tider, men likevel fant de ut at de ville etablere et vinhus. Denne vinen er laget fra håndplukkede druer. Lagringen var først i franske eikefat. Det var en svak filtrering før tapping på flaske.</div></div><div>Denne vinen finner du på <b><i>Basisutvalget </i></b>og koster <b><u>kr. 194,90</u></b>. Selv om hvitviner sjelden bør lagres, kan denne ligge tre til fire år i en god kjeller. Et godt kjøp.</div><div><br /></div><h3 style="text-align: left;"><b>Joseph Mellot Sancerre Le Montarlet 2019</b></h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRud8r6ubE7mLKntGDQtiN_RCNaVJ-5T6-SXBD4LxTfUDh6QoCAn9VjfuDzL6d94lRw9VY3aDCmN1-DGBjs0EczPVWH8Nscm9DBgc7hyphenhyphenJYOpVxGYwAdMIbTuKQ_52c391PIdTn-4fyG3g/s1118/Mellot.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1118" data-original-width="311" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRud8r6ubE7mLKntGDQtiN_RCNaVJ-5T6-SXBD4LxTfUDh6QoCAn9VjfuDzL6d94lRw9VY3aDCmN1-DGBjs0EczPVWH8Nscm9DBgc7hyphenhyphenJYOpVxGYwAdMIbTuKQ_52c391PIdTn-4fyG3g/s320/Mellot.jpg" /></a></div>Den siste vinen vi testet var en fransk fra øvre del av Loire-dalen. Som nummer to var dette en vin fra Sancerre.</div><div>Fargen på denne vinen var middels dyp grønngul.<br />Duften var frisk og fruktig preget av sitrus, nesle og urter, hint av blomst.<br />Smaken var ungdommelig, fin friskhet og saftig, preg av sitrus, nesle, eple og blomst.<br />Det var tradisjonell gjæring på ståltanker.<br /></div></div><h4 style="text-align: left;">600 år</h4>Allerede i 1513 i Sancerre startet Pierre Etienne Mellot det første kapittelet i Mellots vinhistorie. Sent på 1600-tallet ble Mellot-familien en viktig drivkraft i regionen og for selve vinproduksjonen gjennom Césare Mellot. I generasjoner har familien videreført driften av vingården og hatt sin unike innvirkning på utviklingen. I 1946 tok hans to sønner, Joseph og Edmond over forretningen. De åpnet en vinbar i Paris og var en pådriver både for å øke salget og øke interessen for turisme. I 1960 åpnet de en vinbutikk i Sancerre "a Vigne et le Vin" som i dag selger alle vinene som produseres av Joseph Mellot. I 1969 begynner Joseph og Edmond og jobbe separat og vinområdene deles og to Mellot brands blir til. Josephs sønn Alexandre Mellot tar over driften i 1984. Du finner den på <b><i>Basisutvalget</i></b> til <b><u>kr. 228,-</u></b>. Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-89684793367672836052021-05-12T13:25:00.004-07:002021-05-21T09:12:15.921-07:00Pøbb, pubmat og øl<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjn6jrg1znyymxySpcIcVKTz5FgJz5bBA27Pb03KZjeY-nydw1CvS2C0X7DgHy1X9t_L_deTXUJHH3YUxo_Rcoo7UC-zminLajQYTx_cAHCf8v-b9gyrO5AiURROTn3A9r9bRxcf2TOOMY/s1024/IrskPub-2.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="576" data-original-width="1024" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjn6jrg1znyymxySpcIcVKTz5FgJz5bBA27Pb03KZjeY-nydw1CvS2C0X7DgHy1X9t_L_deTXUJHH3YUxo_Rcoo7UC-zminLajQYTx_cAHCf8v-b9gyrO5AiURROTn3A9r9bRxcf2TOOMY/w400-h225/IrskPub-2.jpg" width="400" /></a></div>Nok en gang har vi besøkt Steinkruset og Villsvinet - den irske puben i Asker. Og nok en gang var det åpent hus på Hvalstads irske pub! Vi har smakt på "pubmat", vi har smakt på øl og vi har <span><a name='more'></a></span>kost oss med mye allsang og god musikk!<div>Pubkulturen kom først til England, men i <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqKg5pOii4fhQuwrFO1LuPWr00dtOAN8xBIP0rjWq7LSGxPjv_v4nvhEzERuV0T0a7YGT6ki9VOkGnfsVziZX2TwTxnlllFXHE5vjNzDYINzvoUDbumTuZSmfpo85bIgNeEC_7PNaa4nM/s800/IrskPub-1.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="800" height="120" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqKg5pOii4fhQuwrFO1LuPWr00dtOAN8xBIP0rjWq7LSGxPjv_v4nvhEzERuV0T0a7YGT6ki9VOkGnfsVziZX2TwTxnlllFXHE5vjNzDYINzvoUDbumTuZSmfpo85bIgNeEC_7PNaa4nM/w200-h120/IrskPub-1.jpg" width="200" /></a></div>Irland kom de første pubene for rundt 1000 år siden!</div><div>Nå har vi altså fått en egen irsk pub på Hvalstd 😀<br /><a href=" http://winetravels.one/onewebmedia/20210517Pubprogram-2.mp3" target="_blank"><b><span style="color: #2b00fe;">Hvalstads irske pub<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div></span></b></a></div><div><br /></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-73591520971906686932021-04-26T23:24:00.004-07:002021-04-26T23:25:12.123-07:00Europa fryser!<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEir2LYbe-Igoh6BtpwHh_X_5T8jqK6tBULeHmmdVj-ttEz532NXeUQKkkSJ4G1FDhbLxuEW5sQ5OjG7E3OMeLmPRNRIea0dqlpP23pS7IwtsNIUgemQKVFdG7NvJl8XOQ0r_sAmH9FI09Q/s621/Landskap-5.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="309" data-original-width="621" height="199" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEir2LYbe-Igoh6BtpwHh_X_5T8jqK6tBULeHmmdVj-ttEz532NXeUQKkkSJ4G1FDhbLxuEW5sQ5OjG7E3OMeLmPRNRIea0dqlpP23pS7IwtsNIUgemQKVFdG7NvJl8XOQ0r_sAmH9FI09Q/w400-h199/Landskap-5.jpg" width="400" /></a></div>Det er ikke bare i Norge, aprilværet erter med vekslende snøbyger, sol og varme grader. <br />Flere europeiske vindistrikter har vært plaget av vårfrost disse ukene, og det verste har gått ut over Frankrike, der frost ned til minus 9 grader har gitt vinprodusenter travle netter. De franske vinbøndene fortviler over store frostskader på årets
vinproduksjon. Også andre jordbruksprodusenter er <span><a name='more'></a></span>rammet. Skadene kalles en
katastrofe for landbruket. Frostbølgen kom i begynnelsen av april og påvirket hundretusener av
hektar med avlinger og vinstokker i 10 av landets 13 regioner. Over hele
Frankrike teller nå vinprodusentene tapene etter den uventede kulden.<br /><br /><div><h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9zQpAHLGIx70fzOX7iIvFHw-QZe7Li3dlXZQfx4jnZJUkeiLcvXsE0Cho4x4ADZw6IbPtH00NYuGaEmQTo8nF17rupFAIMKhwCjTHnwj3Kr-2GpWDQtALoQS4n_nkXAGsYKvK7Z36hLs/s640/Ott-1.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="426" data-original-width="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9zQpAHLGIx70fzOX7iIvFHw-QZe7Li3dlXZQfx4jnZJUkeiLcvXsE0Cho4x4ADZw6IbPtH00NYuGaEmQTo8nF17rupFAIMKhwCjTHnwj3Kr-2GpWDQtALoQS4n_nkXAGsYKvK7Z36hLs/s320/Ott-1.jpg" width="320" /></a></div>Hundrevis av lys</h3><h2><o:p></o:p></h2>
<div>Det er ikke første gang med vårfrost i Europa. Vinprodusentene bruker flere forskjellige metoder for å redde årets innhøsting. Mange setter store tønner med brennende parafin opp langs radene med vinranker.</div>Og disse vingårdene med hundrevis av lys er et fascinerende og vakkert syn - til tross for den alvorlige situasjonen. På Instagram kan du se en rekke bilder av de opplyste vingårdene, som produsenter - ikke bare i Frankrike, men flere steder i Europa - har sett opp. Brennende halmballer brukes på omtrent samme måte.<br /><br /></div><div><h3 style="text-align: left;">Fra vann til helikoptre</h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2TUlij_K9cr0rmy0z-omzqB9QVeLptQXcdQNnJWyKxKjikqy-s6sfxXSlg6Z6FDthNeLA-AHNmfoa6UX8okgX3FpBErHfx1Wnm5GBLbfauyw1_NUds-kN1so0EYVHk_3B8PcmcYrZCgk/s640/Bouverie-2.jpg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="426" data-original-width="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2TUlij_K9cr0rmy0z-omzqB9QVeLptQXcdQNnJWyKxKjikqy-s6sfxXSlg6Z6FDthNeLA-AHNmfoa6UX8okgX3FpBErHfx1Wnm5GBLbfauyw1_NUds-kN1so0EYVHk_3B8PcmcYrZCgk/s320/Bouverie-2.jpg" width="320" /></a></div>En annen vanlig metode er å spraye vingårdene med vann som umiddelbart fryser til is og danne en beskyttende film rundt knopper og skudd. Og så er det produsentene - de mer velstående - som leier helikoptre, som flyr lavt over åkrene og dermed holder luftsirkulasjonen i gang og frosten borte. <br />I Bourgogne, Bordeaux og Rhône har frosten sannsynligvis allerede forårsaket skade på noen av vingårdene - hvor omfattende skaden er, vil først sees for alvor senere i år. I Rhône rapporterer at noen vingårder har blitt rammet så hardt at det ser ut som om eierne vil mest sannsynlig miste hele druehøsten.<br /><br /></div><h3 style="text-align: left;">Årets avling?</h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_19rfLh-0mBW0u31CRLBtuqxyCZhL9zq4210uci_tVbahJqrbLxa4sCchOspXr5TR2buKuPxZhTRd2hi8A05cBA9w1KoVD-wVe56bkUbnuit6IZE-vB3Hcr59LW-uShyers6Nvlj3Puk/s2048/081.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1362" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_19rfLh-0mBW0u31CRLBtuqxyCZhL9zq4210uci_tVbahJqrbLxa4sCchOspXr5TR2buKuPxZhTRd2hi8A05cBA9w1KoVD-wVe56bkUbnuit6IZE-vB3Hcr59LW-uShyers6Nvlj3Puk/s320/081.JPG" width="320" /></a></div>De lokale Cote-Rotie-vingårdene regner med tap på kanskje rundt 80 prosent etter at en kuldebølge feide over hele Europa – etter en periode med usedvanlig varmt vær. Det betyr at når norske vinimportører skal kjøpe inn vin denne høsten, kommer det til å bare være rundt 20 prosent av det som er normalt tilgjengelig. Altså at det kommer til å være mange færre vinflasker til fordeling. Kanskje det blir priskrig? I så fall kan det dra prisene på Vinmonopolet opp.Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-81384907811227044672021-04-21T08:11:00.004-07:002021-05-21T09:13:10.861-07:00Høy stemning på irske puber!<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqKg5pOii4fhQuwrFO1LuPWr00dtOAN8xBIP0rjWq7LSGxPjv_v4nvhEzERuV0T0a7YGT6ki9VOkGnfsVziZX2TwTxnlllFXHE5vjNzDYINzvoUDbumTuZSmfpo85bIgNeEC_7PNaa4nM/s800/IrskPub-1.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="800" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqKg5pOii4fhQuwrFO1LuPWr00dtOAN8xBIP0rjWq7LSGxPjv_v4nvhEzERuV0T0a7YGT6ki9VOkGnfsVziZX2TwTxnlllFXHE5vjNzDYINzvoUDbumTuZSmfpo85bIgNeEC_7PNaa4nM/s320/IrskPub-1.jpg" width="320" /></a></div>I dag er vi på besøk i pub’en Steinkruset og Villsvinet eller <b><i>The Mug and Boar</i></b> som det heter på nynorsk. Dette er Askers eneste irske pub, og her står jeg ved bardisken her i puben. Den ligger vegg-i-vegg med restauranten Gjestehuset, som sikkert Radio Riks Oslos lyttere kjenner. <br />Det var tidlig på kvelden da vi ankom, men alt tydet på at det kom til å bli "fullt hus og fire <span><a name='more'></a></span>like". Her har de alle rettigheter, matservering og dartspill, slik som ekte irske puber bør ha. Et par ganger i uka er det karaoke og quiz, også. For den som liker det. På irske puber kan de det med å skape stemning.<div><p style="text-align: left;"><i>Så vil du lytte til vår stemningsrapport fra The Mug and Boar, kan du du gå inn her:<br /><a href="http://winetravels.one/onewebmedia/20210301PubProgram-1.mp3"><b><span style="color: #2b00fe;">Høy stemning på The Mug and Boar</span></b></a> </i></p><h3 style="text-align: left;"><span><br /></span>Så hva er en pub?</h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyngfNHkLRGNI3k9XXK58U9d-IIUEzZKoFL_GxR4ZVC9Eu9ScW9yTTuw-W8avHD3_y1JomaBCEeY3bh0qoXAGvHuCfDNWZUzhRyQ3EhHr6Ue9ACp55J9ju1PX1ZUVJ1nrugsVDALJ2Mag/s1024/IrskPub-2.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="576" data-original-width="1024" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyngfNHkLRGNI3k9XXK58U9d-IIUEzZKoFL_GxR4ZVC9Eu9ScW9yTTuw-W8avHD3_y1JomaBCEeY3bh0qoXAGvHuCfDNWZUzhRyQ3EhHr6Ue9ACp55J9ju1PX1ZUVJ1nrugsVDALJ2Mag/s320/IrskPub-2.jpg" width="320" /></a></div>Vel, som i England og Irland har puben blitt et sted du kan stikke innom på en helt vanlig hverdag. Du trenger ikke pynte deg eller bli der hele natten. Pub er et irsk og engelsk fenomen hvor øl og enkel mat, gjerne såkalt pubmat, står i sentrum, altså et serveringssted med skjenkebevilling. Ordet pub er en forkortelse for public house, altså et offentlig hus. I England og Irland er pubkulturen svært viktig. Pubene er sentrale samlingssteder. Den britiske pubkulturen har spredt seg til mange andre land. Og nå altså til Asker. Og pub-kulturen har fortsatt en sterk stilling etter 2000 år i drift. For faktisk var det romerne som startet med dette. Forfatterne av boken «100 gode puber i London» har følgende pubregler å by på:</div><ul><li>På britiske puber er det ikke bordservering. Du går selv til bardisken og kjøper.</li><li>Selv om det er kø i baren, er det utillatelig å knipse eller rope på bartenderen.</li><li>Betjeningen skal ikke ha tips. Ønsker du å gi en påskjønnelse for god service, skal du heller spandere en øl på bartenderen.</li><li>Det er viktig å huske at i engelske puber er det vanlig å kjøpe runder, i stedet for at den enkelte i selskapet kjøper hver for seg. Det skaper trivsel – og er mer praktisk når puben er full. Og ingen sniker seg unna sin runde.</li><li>Kommer du i prat med «locals», så snakk heller om fotball enn om politikk og religion. Kanskje bare huske å sjekke ut hvor du befinner deg og hvilket lag <b><i>the locals</i></b> heier på!</li></ul><div><br /><h3 style="text-align: left;">Musikken skaper stemning</h3> Da vi besøkte puben, var det mange lokale irske grupper som skulle opptre. The Dubliners begynner å dra på åra, men fortsatt er det liv i dem. Så vi får la dem slippe til mens det fortsatt er mulig. Og med litt musikk ble stemningen upåklagelig.<div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAWXbjW25S-s5PjzBT64XsVYhfqeke4Jg4tf8OhxfZmksbyDdRTgZJ-KxKUFFj7OZuwoChFNiD24ePiTMnuzh9Vuz0yebZDIuZVnrb7umjoiVPpwGGLG72ERnnJpU01FakhPyA28wA9Ws/s1104/Fish.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="905" data-original-width="1104" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAWXbjW25S-s5PjzBT64XsVYhfqeke4Jg4tf8OhxfZmksbyDdRTgZJ-KxKUFFj7OZuwoChFNiD24ePiTMnuzh9Vuz0yebZDIuZVnrb7umjoiVPpwGGLG72ERnnJpU01FakhPyA28wA9Ws/s320/Fish.jpg" width="320" /></a></div>Harald Skulberg og jeg hadde god oversikt fra bardisken. Og det er bra for jeg tenkte vi skulle teste litt nytt øl i dag. De som kjenner meg vet jo at jeg er mer vin-mann. Så jeg har få kunnskaper om øl. Jeg måtte støtte meg til Haralds kunnskaper.<br /><br /></div><h3>Fish'n Chips</h3>Pubmat – hva kan vel det være? Snakker vi kanskje om Fish and Chips? Selvfølgelig servert i en rosa avis fra Financial Times. Men hvor kommer det fra? Opprinnelsen er uklar. Rundt 1860 dukket dette opp i England, men lenger nordpå hadde de både poteter og fisk. Når de to delene fant hverandre vites ikke. Under siste verdenskrig var fish'n chips omtrent det eneste det ikke var noen restriksjoner på av mat. Det forteller hvilken solide posisjon denne enkle pubmaten har.<br /><br /><br /><br /></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-199356815304551362021-04-12T02:55:00.003-07:002021-05-21T08:07:54.561-07:00Torsdagstipset<h2 style="text-align: left;">Våren er Rosa </h2><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfxfF-HQue6Hqpxt-edb9fPkQRVka352w6mM3dnNGlMv79j0fxoHsKXVenZl0ReFqhLWSZyMIH6sQia9lCUa1aP1XHTgXxITop-QopsbIE7ZaniHBpBLI9Ae-ZkdPBhZifaP2bGwr0tYE/s2048/Breuer-2.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="2025" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfxfF-HQue6Hqpxt-edb9fPkQRVka352w6mM3dnNGlMv79j0fxoHsKXVenZl0ReFqhLWSZyMIH6sQia9lCUa1aP1XHTgXxITop-QopsbIE7ZaniHBpBLI9Ae-ZkdPBhZifaP2bGwr0tYE/w316-h320/Breuer-2.JPG" width="316" /></a></div>Er vi for tidlig eller er det innenfor å smake på rosévin nå i begynnelsen av april. Vel, vi liker å være heller litt tidlig ute enn for sene, så derfor har vi funnet fram hele fire roséviner å smake på. To av dem kommer (selvsagt) fra Frankrike – fra områder hvor de virkelig kan dette – én kommer fra Libanon og én kommer fra California. Sammen med mye og variert mat ble dette topp! <br />Vil du høre vår podcast herfra, kan du gå inn her:<div><b><span style="color: #2b00fe;"><a href="https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/varen-er-rosa" target="_blank">Våren er Rosa</a></span></b></div><div><b><br /></b></div><div><span style="color: #2b00fe;"><span><a name='more'></a></span><b><br /></b></span></div><div><span style="color: #2b00fe;"><b><br /></b></span><h3 style="text-align: left;">Côte Mas Rosé Aurore 2020 </h3>Denne vinen er en tre-drue vin av druene Syrah, Grenache og Cinsault. Den kommer fra Pays d’Oc lengst sør i Frankrike. <br />Her opplevde vi en klar, funklende, delikat og lys rosa farge. <br /><b><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRgiiQMWG6SUvtqnPRLFAHeYgDiHnQCy1soF8YU_Hr9tkoGdQenBa6ED2YZmHYM3fvzwWidOXf26Z-O1BBaQbZE3-U7YDjs-cMzP5NyhyQyiQZK9S88XVby6JaBxgO4fTsXRly_Nxg0D8/s1200/Aurore.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="399" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRgiiQMWG6SUvtqnPRLFAHeYgDiHnQCy1soF8YU_Hr9tkoGdQenBa6ED2YZmHYM3fvzwWidOXf26Z-O1BBaQbZE3-U7YDjs-cMzP5NyhyQyiQZK9S88XVby6JaBxgO4fTsXRly_Nxg0D8/w66-h200/Aurore.jpg" width="66" /></a></div>Duften </b>var frisk og fruktig med god intensitet. Den hadde preg av røde bær.<br />Dette var en tørr vin. <b>Smaken </b>var saftig, velsmakende og ganske fyldig. Den var ganske frisk og fruktig med preg av røde bær og noe sitrus.<br />Denne finner du på <b><i>Basisutvalget </i></b>til kr 114,90. Noen opplever denne som litt sødmefylt, noe vi ikke gjorde. Ved riktig temperatur (8-10 grader) vil du få en god balanse mellom fruktighet og syre. Vi vurderer denne som <b>Et Godt Kjøp</b>.<div><br /></div><div><br /></div><div><b><span style="font-size: medium;">Domaines Paul Mas</span></b><h3><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEims7OgOtNYNx_aUJZ5xpymAG1R-z8t9cUyZa3Gn1rc1Jpp_haPaw-3TE8PGSM0FhvTiy-Rl8dd3E-alSQbEbvbjtqYJtPxCUyAoHICjQbej1zZlfEXJ8naMicnfSVbASZ7HmVA2BbIaI4/s820/Languedoc.JPG" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="812" data-original-width="820" height="198" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEims7OgOtNYNx_aUJZ5xpymAG1R-z8t9cUyZa3Gn1rc1Jpp_haPaw-3TE8PGSM0FhvTiy-Rl8dd3E-alSQbEbvbjtqYJtPxCUyAoHICjQbej1zZlfEXJ8naMicnfSVbASZ7HmVA2BbIaI4/w200-h198/Languedoc.JPG" width="200" /></a></h3>Historien til Château Paul Mas begynner i bydelen Conas, i den fantastiske byen Pézenas, byen til den berømte dramatikeren Molière. Området finner vi Pays d’Oc, sør i Frankrike, ikke langt fra storbyen Montpellier. Etter hvert ble vingården utvidet med en rekke andre vinmarker.<br />Oldefaren til Jean-Claude Mas, Auguste Mas, kjøpte den første familievingården i 1892, da han anskaffet 9 hektar vinranker i Mas de Bicq, nær landsbyen St Pons de Mauschiens (nær Montagnac). I 1954 utvidet Paul Mas vingården til 120 ha sammen med sin bror, Maxime Mas. I 1987 ga Paul Mas 35 hektar til sønnen Jean-Claude, som oppretter 13 år senere Domaines Paul Mas.<br /><br /><br /><h3 style="text-align: left;">Château Kefraya Bretèches Rosé 2019 </h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiX9xhOvkmyy5LR7AqruVXX6m7wSmRj1v65A-2Xro4QI7aJX433vSxlc-GuSCmScyPBhWmJc8jHFzkW0p7JPYlhFFxTCoPRpt4dAOnmG2LIfvhJUtU5uahcHKey3IrhcRwbGifckkvEka8/s3151/Breteches.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="3151" data-original-width="998" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiX9xhOvkmyy5LR7AqruVXX6m7wSmRj1v65A-2Xro4QI7aJX433vSxlc-GuSCmScyPBhWmJc8jHFzkW0p7JPYlhFFxTCoPRpt4dAOnmG2LIfvhJUtU5uahcHKey3IrhcRwbGifckkvEka8/w63-h200/Breteches.jpg" width="63" /></a></div>Denne vinen kommer fra Bekaa-dalen i Libanon. Det er en vin laget av hele fem druer: Cabernet Sauvignon, Syrah, Grenache, Tempranillo og Cinsault. Druene er håndplukkede og nøye sortert. Fermentert på ståltank.<br /><b>Fargen </b>er klar og funklende og lys rosa.<br /><b>Duften </b>er frisk og fruktig og har god intensitet.<br />Dette er en tørr vin. <b>Smaken </b>ganske fyldig, frisk og fruktig, og har et saftig preg. Fruktigheten er preget av røde bær og litt sitrus. Vinen var ganske konsentrert og hadde lang ettersmak.</div><div>Denne vinen passer godt til aperitiff, fisk, skalldyr, men tåler også litt annen tapas.</div><div>Server den ved 8 til 10 grader.</div><div>Denne vinen får du på <b><i>Basisutvalget </i></b>til kr 150,-. Vi vurderer denne til <b>Et Meget Godt Kjøp</b>.</div><div><br /><br /><b><span style="font-size: medium;">Château Kefraya <br /></span></b><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8IsuCDm_9Dgqfr8naWLew7-X_7SZDARi7gIhAWFXP18jGWnSybA1g0e1jw4-iJtevu_Bgg9xi7bbfKbdi8rj-jjozvy52C_nPRMbXmMM5Zykz1ir2cviuDnPpNdF5oHutqlXu0ZB6LnI/s500/IMG429S.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="375" data-original-width="500" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8IsuCDm_9Dgqfr8naWLew7-X_7SZDARi7gIhAWFXP18jGWnSybA1g0e1jw4-iJtevu_Bgg9xi7bbfKbdi8rj-jjozvy52C_nPRMbXmMM5Zykz1ir2cviuDnPpNdF5oHutqlXu0ZB6LnI/s320/IMG429S.jpg" width="320" /></a></div>Château Kefraya holder til i Bekaa Valley, og driver bærekraftig jordbruk, og de er 100% eid av familien Bustros. Kefraya er dalens nest største produsent, og de første vinstokkene ble plantet i 1951 og 1979 (midt under borgerkrigen). Alle druene håndplukkes, før druematerialet igjen sorteres nøye. Nytt nå er at de forsøker å vinifisere hver plot. Diversifisert jordsmonn: Kalk, sand og grus. Ingen kunstig vanning. 4000 planter pr/ha, og en avkastning på 35 hl/ha. <br />Vinene kjennetegnes ved at samtlige viner er laget som blandinger av flere druesorter. Dette for å øke kompleksitet og kvalitet.<div><br /></div><div><br /></div><h3 style="text-align: left;">Domaine la Suffrene 2019 </h3><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEht41Qcp3LqiIa8KJQW7d2_7cz3kidUDTG6ZfKU8fwXCGHxOIX2cx9gmsR64PQ8vu1urhHTjx2PZxzLMUtp-ID1bBtc79XB7qToh0QK7DsxkQkQXZxVkbXj88jQhbVW3h20C8qKo1-DB00/s2857/Bandol-Ros.jpeg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2857" data-original-width="1101" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEht41Qcp3LqiIa8KJQW7d2_7cz3kidUDTG6ZfKU8fwXCGHxOIX2cx9gmsR64PQ8vu1urhHTjx2PZxzLMUtp-ID1bBtc79XB7qToh0QK7DsxkQkQXZxVkbXj88jQhbVW3h20C8qKo1-DB00/w77-h200/Bandol-Ros.jpeg" width="77" /></a></div>Denne vinen er laget på fire druer: Mourvèdre, Grenache, Carignan og Cinsault. Druene er håndplukkede.</div><div>Vinen har en klar, funklende og middels dyp rosa farge.</div><div><b>Duften </b>har god intensitet, er frisk og har fruktighet med preg av røde bær og litt sitrus.</div><div>Vinen er tørr, men har god balanse mellom fruktighet og syre. <b>Smaken </b>er ganske fyldig har god fruktighet med preg av røde bær og sitrus. Den er frisk og ganske konsentrert og har lang ettersmak i munnen.</div>Dette er en flott vin til litt lettere middager av skalldyr, fisk eller lyst kjøtt.<br />Denne vinen får du på <b><i>Basisutvalget </i></b>til kr 185,-. Vi vurderer denne til <b>Et Meget Godt Kjøp</b>.</div><div><br /><br /><b><span style="font-size: medium;">Domaine la Suffrene</span></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeLTCQ9oJldvNogAKtq2nTN8CGDMHonlq-JILryE-VMN0W8R2R9KmA4dECG60qauxjBpa-eBog5iRXiSGviGi-us-dumE-F-PmtZFvcCNXQoJc1T3YTH-TJhpNcpR3vk4jI93VaJbXPQo/s768/domainelasuffrene.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="577" data-original-width="768" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeLTCQ9oJldvNogAKtq2nTN8CGDMHonlq-JILryE-VMN0W8R2R9KmA4dECG60qauxjBpa-eBog5iRXiSGviGi-us-dumE-F-PmtZFvcCNXQoJc1T3YTH-TJhpNcpR3vk4jI93VaJbXPQo/s320/domainelasuffrene.jpg" width="320" /></a></div>Vinhuset Domaine la Suffrene ligger mellom landsbyene Cadière d’ Azur og Castellet i Bandol, og har vært en familiegård i generasjoner. I 1996 tok Cedric Gravier over familiebedriften, som inntil da hadde dyrket og solgt druene sine til kooperativer i området. Han bygde sin egen vinkjeller på gården, og startet å produsere og tappe sine egne viner. <br />Hos La Suffrene er det tradisjonell vinifikasjon, hvor mye av det grunnleggende allerede er gjort ute i vinmarken. Det er kaldpressing og gjæring på ståltanker for lagring videre på stål eller store trefat. <br />Eiendommen består av 50 hektar vinmark, og det er de siste årene investert mye i nyplanting av vinmarkene for å tilpasse druesortene bedre til det varierte jordsmonnet på eiendommen. Området Bandol er kjent for sitt klima, som med over 3000 soltimer i året, innflytelsen fra sjøluften samt årlig nedbør på rundt 650 mm, gjør dette til et svært egnet sted for druedyrking. <br />Jordsmonnet varierer mellom sandholdig jord, jord med høyt kalkinnhold, og mer leirholdig jord. Variasjonen gjør det mulig å produsere en rekke forskjellige viner, både hvit, rød og rosé. Den viktigste druen i Bandol er Mouvedre, som gir struktur, aroma og finesse til vinene. Carignan, Cinsault og Grenache er andre druer som gjør seg fint sammen med Mourvèdre.<br /><br /><br /><h3 style="text-align: left;">Beringer Zinfandel Rosé 2019 </h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMkNoKVO53Jc8hiIhLnTnSZkORFIU_0hfOXVaG-iX3YQpipx9Y1FfYEF1Db9rycDI7woklQIqkiy51erapJR8DFZRXs2JfoYXHahgpQT2YR6-luxyTE7M6ybYq6z1VQiQsMTYjFa4Rgto/s1067/BeringerZinfandel.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="800" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMkNoKVO53Jc8hiIhLnTnSZkORFIU_0hfOXVaG-iX3YQpipx9Y1FfYEF1Db9rycDI7woklQIqkiy51erapJR8DFZRXs2JfoYXHahgpQT2YR6-luxyTE7M6ybYq6z1VQiQsMTYjFa4Rgto/w150-h200/BeringerZinfandel.jpg" width="150" /></a></div><div>Denne vinen er laget av zinfandel-druer, som mange californiske vinprodusenter mener er <b><i>nasjonaldruen</i></b> i denne staten. Vinen skilte seg klart ut fra de andre. Den har hele 34,5 gram sukker pr. liter. Det er langt opp i det halvtørre området. Det betyr at skal du skal kjøle den godt ned for å få litt friskhet inn i smaken.</div></div><div>Fargen var klar, funklende og dyp rosa.</div><div>Duften var fruktig med god intensitet. Den hadde preg av røde bær.</div><div>Smaken var søt og hadde lett fylde. Servert ved riktig temperatur (8-10 grader), fikk vi fram fin friskhet og konsentrasjon. Det var fruktighet av røde bær.</div><div>Vi testet den til moden ost og krydrede kylling-wraps, noe som den fungerte fint til. Bør også kunne passe til desserter som pai med friske bær.<br /> <br /><div style="text-align: left;"><b><span style="font-size: medium;">Beringer Zinfandel Rosé 2019</span></b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVFg4FPcQAO3yfUEJk25kHSHi_snr6wsWqmXdsw2Ey46QY-xziBrPRJkcT-caHpXNwQFjOjowgTAaYzze9-HtcoCVv2TieRIssXrM0C40M7rP6aIQT6W53m2FB4xeK2J02-GnqY4n0_l4/s800/Beringer.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="800" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVFg4FPcQAO3yfUEJk25kHSHi_snr6wsWqmXdsw2Ey46QY-xziBrPRJkcT-caHpXNwQFjOjowgTAaYzze9-HtcoCVv2TieRIssXrM0C40M7rP6aIQT6W53m2FB4xeK2J02-GnqY4n0_l4/s320/Beringer.jpg" width="320" /></a></div>Eiendommen ble oppført på National Register of Historic Places i 2001. Eiendommen inneholder 12 bygninger, steder eller strukturer, hvorav 10 bidrar. Rhine House er det mest fremtredende, bygget fra 1883–84 og designet av Albert Schroepfer. Huset har forseggjort interiør, og ble brukt til å underholde besøkende på eiendommen. Huset ble bygget på stedet for Hudson House (bygget ca 1848-52), som ble flyttet i nærheten for å kunne bygge det større og større Rhinen-huset i 1883. Den har trekk ved Queen Anne og Chateauesque arkitektoniske stiler, med attributter fra arkitektens egen tyske arv. Beringer-familien solgte Beringer-navnet og vingården til Nestlé i 1971, som i 1996 deretter solgte bedriften til en gruppe ledet av Texas Pacific Group; selskapet ble børsnotert neste år. Fra 2000 til 2011 var vingården eid av Foster's Group. Fra og med 2011 eies det av Treasury Wine Estates.</div></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-32716635582802629372021-03-25T07:33:00.001-07:002021-05-21T08:09:09.524-07:00Torsdagstipset<h2 style="text-align: left;">Lammene roper på velsmakende viner 😄 </h2><p style="text-align: left;"></p><div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSU1vAMrcTmPqmz4mmhv9UTcCTdUXuRHv3BfddkgtRNqN8bJb4cXGTCmOk_in-O9NM2CJ1X4TBLfXXlanGoWipEXc3CA41AM3GQGqCHh8SQrGK4eT2GxTzTu87WnJzJxlsC46-jxcgRk4/s2048/Viner.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1492" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSU1vAMrcTmPqmz4mmhv9UTcCTdUXuRHv3BfddkgtRNqN8bJb4cXGTCmOk_in-O9NM2CJ1X4TBLfXXlanGoWipEXc3CA41AM3GQGqCHh8SQrGK4eT2GxTzTu87WnJzJxlsC46-jxcgRk4/s320/Viner.jpg" width="320" /></a></div>Det nærmer seg raskt påske – og det ser vel ut til å bli en hjemme-påske i dag.<br /> Men et påskelam eller to kan det vel bli – uten at vi setter oss i for stor risiko!<br /> Denne gangen har vi altså testet tre rødviner. De er alle viner du trygt kan velge til en lammestek – vel og merke dersom du skal ha noen veldig gode venner på besøk!<br /> Prisen på disse er høyere enn de viner vi vanligvis tar med i våre omtaler.</div><p style="text-align: left;"></p><div style="text-align: right;"><i>Vil du høre denne podcasten, kan du gjøre det her:<br /><a href=" https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/lammene-bare-roper-pa-velsmakende-viner" target="_blank"><b><span style="color: #2b00fe;">De bare roper på velsmakende viner</span></b></a></i></div><p></p><p style="text-align: left;"></p><div style="text-align: right;"></div><p></p><span><a name='more'></a></span><div style="text-align: left;"><br /></div><h3 style="text-align: left;">L’Enclos de Maucamps 2006</h3><div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfYa3SZRk942kvv15AW8bL-zuZPwkpgMVBheTCAIRhd1kOK_ZpGvWE-LPZ354gJLuNCbqdGiyqwn8Ry51V8Oa9XFmp-u81oheN6g-JTNAQ2ns2FmFm0SVWI3LqXA-ZpiKa6-wdMHxg-FQ/s2048/20210319_164612_001.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1055" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfYa3SZRk942kvv15AW8bL-zuZPwkpgMVBheTCAIRhd1kOK_ZpGvWE-LPZ354gJLuNCbqdGiyqwn8Ry51V8Oa9XFmp-u81oheN6g-JTNAQ2ns2FmFm0SVWI3LqXA-ZpiKa6-wdMHxg-FQ/w103-h200/20210319_164612_001.jpg" width="103" /></a></div>Den første vi har tatt fram her er L’Enclos de Maucamps, der druene ble plukket høsten 2006. Den har altså nå blitt 15 år gammel.<br /> Dette var en vin som var helt ny for meg. Den kommer fra Bordeaux-området – nærmere bestemt Haut-Medoc. Hvor er nå det? Det strekker seg fra utkanten av Bordeaux by og utover Medoc-halvøya, på venstre side av utløpet av Gironde-elven.<br /> I dette området er det Cabernet Sauvignon som skal være hoveddruen. Det er strenge regler på det området. Det var derfor med undring vi oppdaget at det var hele 70% Merlot i denne vinen og bare 30% Cabernet Sauvignon.<br /> Denne vinen var jeg spent på. Ikke minst fordi den er i Bordeaux-sammenheng er en rimelig vin. Hvis vi tar utgangspunkt i at man betaler litt for hvert år viner lagres, er dette en svært rimelig vin!<br /> <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrkdj2SQn-dQElIIobCDjMggcIoZqtvGkRCd761qZSzySXQ5w0WxtFdnKwHr5ISOHrhc8P2HvLnHxO7EqlzkN9buNpdDzrEkfxYvcb6CmljFrSjRidB-_m0U3Sn_lzoN2JFJ08M7We6Bw/s2048/20160905_160412.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1152" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrkdj2SQn-dQElIIobCDjMggcIoZqtvGkRCd761qZSzySXQ5w0WxtFdnKwHr5ISOHrhc8P2HvLnHxO7EqlzkN9buNpdDzrEkfxYvcb6CmljFrSjRidB-_m0U3Sn_lzoN2JFJ08M7We6Bw/s320/20160905_160412.jpg" width="320" /></a></div>Vinen var klar, funklende og dyp rød – og kanskje litt brun-i-kant.<br /> Duften har god intensitet. Den har moden fruktighet av mørke røde, modne frukter og litt fatpreg. Dessuten kjenner vi noe som minner om den italienske crêma de balsamico. Ikke så veldig rart synes jeg, siden dette i utgangspunktet er svært lenge lagrede druer.<br /> Vinen var – jeg holdt på å si naturlig nok – tørr. Smaken har god kraft og er ganske fyldig. Vi kjenner modne røde frukter med god struktur samt fatpreg. Det var også garvestoffer, men disse var godt integrert.<br /> Så hva kan vi ha sammen med denne? Vel, siden dette handler om lammeviner – vil vi vel foreslå dette. Trolig vil den kunne passe godt til en lammestek.<br /> Prøv å ta fram en flaske av denne om du har litt ost til dessert – hvis du er glad i rødvin til osten. Du finner den på <b><i>Bestillingsutvalget</i></b> til 170 kroner.<br /> Jeg vil vurdere denne til <b>Et Godt Kjøp</b>.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div><h3 style="text-align: left;">Marques de Riscal Reserva 2016 </h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOY_zrtC92RqSA0bUSqmgCuKTi3mlMb6vprkvWMU2HXBCZC5rvPkxmLet2pdqAYxXLSgUIkKL_J4Cq3eB_oKOsQ4sIzrsSpHKsMUegMMk59_yBYMeTAlK_3AZhV1ymWZy3inZa4Y-klWw/s1280/MaquesRiscal.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1280" data-original-width="414" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOY_zrtC92RqSA0bUSqmgCuKTi3mlMb6vprkvWMU2HXBCZC5rvPkxmLet2pdqAYxXLSgUIkKL_J4Cq3eB_oKOsQ4sIzrsSpHKsMUegMMk59_yBYMeTAlK_3AZhV1ymWZy3inZa4Y-klWw/w65-h200/MaquesRiscal.jpg" width="65" /></a></div>Den neste vinen vi har foran oss er en Marques de Riscal Reserva som er fra 2016. Vinhuset Marques de Riscal holder til i den lille – men viktige vinbyen Elciegio i Rioja Alava. Og som de fleste har fått med seg – er i Spania. <br />I følge direktøren – som vi fikk en privat omvisning av for noen år siden – ble grunnlagt i 1858 var det første vinhuset i området. <br />Så her har vi foran oss en vin som er en tre-drue-vin: Her finner vi Spanias nasjonaldrue Tempranillo, vi finner Graciano og vi finner druen Mazuelo. <br />Denne vinen finner du på Basisutvalget – altså at de fleste Vinmonopolutsalg har denne inne. Vi kan si at dette er vinhusets flaggskip – i alle fall her i Norge. <br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgz28rETAT8XpqZDfJx8gLS2Mj6I7Idu9axP9CUAcrEF-H45VB6rpRhJAX-4Iy7gFVptBWqnbv08XjAxG4bAXTifRCs4jmeMiZGHi_4Td8Man1ykQUiQP3gjgrMD2e-SFqVX2VUDPed2k/s2048/DSC_1405.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1371" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgz28rETAT8XpqZDfJx8gLS2Mj6I7Idu9axP9CUAcrEF-H45VB6rpRhJAX-4Iy7gFVptBWqnbv08XjAxG4bAXTifRCs4jmeMiZGHi_4Td8Man1ykQUiQP3gjgrMD2e-SFqVX2VUDPed2k/s320/DSC_1405.JPG" width="320" /></a></div>Vinen er klar og funklende. Fargen er dyp rød med litt blåskjær. Det kan bety at den er forholdsvis ung og at den trolig kan ligge flere år å lagre. <br />Duften har god intensitet og fruktighet. Vi kjenner også at den har fatpreg. <br />Blant vinekspertene regnes denne vinen som <b>Et Meget Godt Kjøp</b>. Men i den flasken vi har foran oss så kjenner vi også et lite snev av korkfeil. <br />Så hva betyr det? Jo, den flasken vi har hadde en så liten korkfeil at den var fullt mulig å drikke. Smaken var kanskje litt slankere enn den normalt ville ha vært. <br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgboSz5Ohd00iW-XF62688IjKXFf1-GZGbBK_ooDdl6pE9EP_N5JGpeDeoF_Zn4Ss_1cYEcSLTpZLWVONXo6YMFHi40DEufIitj8u9BS5gjTc7aQxwnuMSdsRJEN99Yyli5Wa7R0VdoLUw/s2048/DSC_2887.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1371" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgboSz5Ohd00iW-XF62688IjKXFf1-GZGbBK_ooDdl6pE9EP_N5JGpeDeoF_Zn4Ss_1cYEcSLTpZLWVONXo6YMFHi40DEufIitj8u9BS5gjTc7aQxwnuMSdsRJEN99Yyli5Wa7R0VdoLUw/s320/DSC_2887.JPG" width="320" /></a></div>For min erfaring er nettopp at både duft og smak forsvinner litt etter litt, etter hvert som det vi kaller TCA-bakteriene utvikler seg i vinen. <br />Dette er en vin jeg har smakt mange ganger – uten korkfeil – så denne kan jeg trygt anbefale! <br />Og det beste av alt er at om du mener det er korkfeil på flasken kan du – uten å drikke den opp – ta den med og bytte den på Vinmonopolet. <br />Ikke minst hvis du skal ha en god lammestek i påsken. <br />Du finner den på <b><i>Basisutvalget </i></b>til 230 kroner.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><h3 style="text-align: left;">Viña Tondonia Reserva 2008 </h3><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkmhkR5nbY3M5OlPzkZXfiTNOa5fcutsbwb5Yk-6AZIX_2aVFM_12_O_Yl2H-y6UAp4UEcWIzPxDh4q_mcDQsvvcCir4KeQJ4vpTa-roDqowEQZmrrlBrgD0bO042blEhJHRaFbS-IrZM/s518/Tondonia.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="518" data-original-width="136" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkmhkR5nbY3M5OlPzkZXfiTNOa5fcutsbwb5Yk-6AZIX_2aVFM_12_O_Yl2H-y6UAp4UEcWIzPxDh4q_mcDQsvvcCir4KeQJ4vpTa-roDqowEQZmrrlBrgD0bO042blEhJHRaFbS-IrZM/w53-h200/Tondonia.jpg" width="53" /></a></div>Da er vi fortsatt i Rioja og i byen Haro som er hovedstaden i den baskiske delen av Rioja! Vi har nå foran oss en kremvin du må gi en del penger for. Når det er sagt så legger vi til den gode nyhet om at du finner den på <b><i>Basisutvalget</i></b>, som betyr at de fleste utsalg har den inne. <br />Vi snakker om vinen Viña Tondonia Reserva og vår flaske er fra 2008. Det er vinhuset Lopez de Heredia, som leverer denne. <br />Dette er en fire-druers-vin der vi finner de typisk druene: Tempranillo, Garnacha, Graciano og Mazuelo. <br />Og dette er vinen for de som trives med godt lagrede rødviner – for her er det mer enn nok av lagringspreg. Selv trives jeg best med fruktige viner – men det er smak og behag. <br />Dette er en dyp rød farge, som med lagringen har begynt å gå langsomt mot det brunrøde. <br />Duften er kompleks og har god intensitet – og som jeg sa – har et klart fat og lagret preg. Det <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFbMeiNKIgPCaDJoAWU51NWql-9kg6_gk7OACVg2uoID601ZGwOA3Mkj0HEtYSr1syqlYv7hSzZpQviEV-tf6rjbXR6T_mEvZKpQ6Zfm0ixm1iZTUSjiPYm_6dnBJWFKM9s6QHNJ9Rc1A/s2048/DSC_2746.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1371" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFbMeiNKIgPCaDJoAWU51NWql-9kg6_gk7OACVg2uoID601ZGwOA3Mkj0HEtYSr1syqlYv7hSzZpQviEV-tf6rjbXR6T_mEvZKpQ6Zfm0ixm1iZTUSjiPYm_6dnBJWFKM9s6QHNJ9Rc1A/w134-h200/DSC_2746.JPG" width="134" /></a></div>er fruktighet av mørke røde bær. <br />Smaken har kraft og fylde. Den har et godt modent preg av svært modne mørke røde frukter. Vinen har et lite urtepreg og har lang ettersmak i munnen. <br />Her finner du også garvestoffer, men de har blitt godt integrert. <br />Dette er en vin for de store middager med både storvilt, biffmiddager og selvsagt en god lammemiddag med mye smak. <br />Den koster 370 kroner, men sammenligner du pris og kvalitet mener de fleste at dette er <b>Et Meget Godt Kjøp</b>.</div><p></p>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-35360456179718116042021-03-17T07:14:00.001-07:002021-03-17T07:17:25.281-07:00Et solid stykke håndverk<h2 style="text-align: left;">Domaine Germain Bourgogne Côte d'Or Chardonnay 2018</h2><div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjd9kBq39ALI8UykIuw8RX5ktxfzpqBkYurdUGrTOez9JrqlClZDwnx1wN4lgg_CipDS_-inXB238vg_qsbKgvUWNDObLdfgQB87uO3qjUPvkiFs1nkEIgTC_BjuhUM7DILsBoalY_URSg/s1557/Chardonnay.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1557" data-original-width="438" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjd9kBq39ALI8UykIuw8RX5ktxfzpqBkYurdUGrTOez9JrqlClZDwnx1wN4lgg_CipDS_-inXB238vg_qsbKgvUWNDObLdfgQB87uO3qjUPvkiFs1nkEIgTC_BjuhUM7DILsBoalY_URSg/s320/Chardonnay.jpg" /></a></div>Denne vinen kommer fra Côte d'Or i Bourgogne. Det er en éndrue-vin av Chardonnay-druen. Det er rundt to og et halvt år siden druene ble plukket og mye av vinen er lagret på store eikefat.</div><div style="text-align: left;">Vinen var klar og fargen var lys gul.</div><div>Duften hadde god intensitet. Den var fruktig med litt preg av gule epler og sitrus. I tillegg var den også litt <b style="font-style: italic;">fet</b>, som "ekte" chardonnay fra Bourgogne skal være.</div><div>Dette bar en tørr vin. Smaken var frisk, fyldig, ren og kompleks. God fruktighet med preg av sitrus og eple, der også.</div><div>Så hva kan vi bruke denne vinen til?</div><div>Vi hadde den til noen solide og veldig gode torske-loins. Det fungerte absolutt helt topp. Jeg skulle gjerne hatt den til litt dampet laks (med litt god hollandaise-saus til). Det tror jeg virkelig hadde fungert svært godt. Litt fjærkre hadde nok også fungert godt.</div><div>Etter vår vurdering var dette <b>Et Godt Kjøp</b>.</div><div>Denne vinen får du på <b><i>Basisutvalget</i></b> til kr. 249,40.</div><div><b><i>Test den!</i></b></div><div><br /></div><span><a name='more'></a></span><h3 style="text-align: left;">Domaine Germain Père & Fils</h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1JodZcHOUxuGVz1K3lucEwk3qAzkZQbpuiAKVKa5riXpuslK5fo2w94wi3v3AAvi9ZcMbhdydfS9dqHqUMDhaFV6GctuwVinRpEJoMgpZebhORp6haj7dpqnFpxhayp5JqhgZzk7TGcQ/s1600/Bourgogne.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1066" data-original-width="1600" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1JodZcHOUxuGVz1K3lucEwk3qAzkZQbpuiAKVKa5riXpuslK5fo2w94wi3v3AAvi9ZcMbhdydfS9dqHqUMDhaFV6GctuwVinRpEJoMgpZebhORp6haj7dpqnFpxhayp5JqhgZzk7TGcQ/s320/Bourgogne.jpg" width="320" /></a></div>Historien om Domaine Germain Père et fils begynte i 1955 med Bernard Germain. Vinrankene hans var plassert utelukkende i Saint Romain. Så, gradvis, kjøpte han noen få tomter i Pommard, Beaune og Hautes Côtes de Beaune. Alt i alt eide han 6 hektar vingård. Svært lite ble tappet på flasker, det meste ble solgt i bulk.<br />I 1976 fikk han selskap av sønnen Patrick, og sammen opprettet de en GAEC (Groupement Agricole d'Exploitation en Commun). I 1983 utvidet Patrick virksomheten, hjulpet av sin kone, Marie-Thérèse, vinhusets aktivitet utenfor Burgund. Spesielt Belgia, hvor de deltok på flere messer og show.<br />Vinhuset begynte så å selge flaskene sine til restauranter.<br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLZr9LwM1nKzNcbCToOqOWslYwQ3_8-TrgDU68u2W2DOvy0QTnMICzQOWLIrEzwWCUsTlAcugtleh9cVCuNb9-BKUPQy1AsXvmbSFMwP895kZgn5QuY8_CuNlwgzd9_uMshcU45K57-jo/s1600/Bourgogne-2.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1066" data-original-width="1600" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLZr9LwM1nKzNcbCToOqOWslYwQ3_8-TrgDU68u2W2DOvy0QTnMICzQOWLIrEzwWCUsTlAcugtleh9cVCuNb9-BKUPQy1AsXvmbSFMwP895kZgn5QuY8_CuNlwgzd9_uMshcU45K57-jo/s320/Bourgogne-2.jpg" width="320" /></a></div>I 2009 ble barnebarnet til Bernard, Arnaud, med i vinhusets virksomhet og har utvidet sin salgsaktivitet siden den gang. Han startet sin egen vinhandlervirksomhet, "Maison Arnaud Germain", for å utvide domeneens utvalg. Vinlisten inkluderer nå Mersault, Volnay, Chambolle-Musigny og Puligny-Montrachet.<div>Druene plukkes for hånd.<br />I 2010 signerte han charteret til de uavhengige vinprodusentene (Charte des Vignerons Indépendants), symbolet på vindyrkingens rike mangfold av terrasser og ekspertise.</div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-19669804052353663882021-03-14T07:27:00.001-07:002021-03-17T07:17:42.422-07:00Torsdagstipset<h2 style="text-align: left;">Fem hvite og en masse sjømat</h2><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhohUv2V7iMpdg4fbqhs5FY8nu6mmjk5mel2iRGbThKxKOmVthV0GUrr2Qtv-0fV5MnYvubcq0P0VTpsMqIKpd6oXGOoQ3tfNPtnyirih_YPHcx4UmxX5ddmT0jogLlek23cG1z1urNERc/s2048/sj%25C3%25B8mat-2.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1152" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhohUv2V7iMpdg4fbqhs5FY8nu6mmjk5mel2iRGbThKxKOmVthV0GUrr2Qtv-0fV5MnYvubcq0P0VTpsMqIKpd6oXGOoQ3tfNPtnyirih_YPHcx4UmxX5ddmT0jogLlek23cG1z1urNERc/s320/sj%25C3%25B8mat-2.jpg" width="320" /></a></div>Sjømat kan være så mangt – og ha mange forskjellige smaker. Vi vil her konsentrere oss om skalldyr. Det meste av skalldyr har en nøytral – noen litt sødmeaktig – smak. Det er ikke uten grunn mange tar litt sitron på rekene, når de skal spise dem. Det er for å få litt friskhet til den naturlige nøytrale og litt sødmeaktige <span><a name='more'></a></span>smaken. <br />Her har vi valgt en vinøs tilnærming til måltidet. Vi har tatt for oss fem hvitviner for å se om de kan passe til de ulike typer skalldyr vi har på bordet.<div><p style="text-align: left;"><i>Dersom du vil høre vår podcast, kan du gjøre det her:<br /></i><b><span style="color: #2b00fe;"><a href="https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/fire-hvite-og-masse-sjomat" target="_blank">Fem hvite og en masse skalldyr</a></span></b></p></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-oIc06Ma69pwnpiEllpgI7oOc206a-QayQ8udULwb0YWqKIt0Q5TiMvZz1yKbmiOeyvvogZW_plVlE83FyV3NP_oe1a9zrh8nKiFk4EIqyPSs4mEZKZPmeUJdOTG_vK2elf_pFRRTJcg/s2048/sj%25C3%25B8mat.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1152" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-oIc06Ma69pwnpiEllpgI7oOc206a-QayQ8udULwb0YWqKIt0Q5TiMvZz1yKbmiOeyvvogZW_plVlE83FyV3NP_oe1a9zrh8nKiFk4EIqyPSs4mEZKZPmeUJdOTG_vK2elf_pFRRTJcg/s320/sj%25C3%25B8mat.jpg" width="320" /></a></div>Riktig vin vil kunne framheve den sarte, sødmefulle smaken, samt harmonere med hintet av salt og mineraler som finnes i sjømat. Derfor har vi gått for noe hvitt.</div><div><div>Mange forbinder skalldyr med sommer og sol, men det er faktisk slik at skalldyrene smaker aller best om vinteren. Det iskalde vannet gjør at algene forsvinner og skalldyrene får bedre levevilkår i sjøen. Reker og skalldyr er en sikker vinner for mange når de skal kose seg litt ekstra, men hvilken vin skal man velge?</div><div>Vi har tatt for oss et utvalg av våre skalldyr favoritter:<br /><br /><h4 style="text-align: left;"> Reker: </h4>Vinvalget vil til dels avgjøres av hvor mye rekene er saltet. En ung riesling fra Tyskland med en lett restsødme kler rekene godt når de er på den salte siden av skalaen. En Albariño som er elegante og aromatiske viner med delikat fruktsødme og finesse passer fint om rekene har et lett saltpreg.<br /><br /><h4 style="text-align: left;">Blåskjell: </h4>Til blåskjell dampet i hvitvin med urter anbefaler vi en hvitvin med frisk syre og fruktighet. Du kan også prøve en tørr rosévin til denne retten, gjerne fra Provence. <br /><br /><h4 style="text-align: left;">Krabbe: <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVuL7amwbpo5fRhC9czb5cdDGh2mZnUNh__dVZvfVKAkZOC5OjTkKt8BHvmri5hyphenhyphenM4mezufEA-mZDx73ka4Ie3M0sbix93iFP51LpMQBSPlrUHj6bkbPKuy7M-TfZa2fpxYh4SiJgoDw8/s2048/Kollasj-2.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1936" data-original-width="2048" height="189" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVuL7amwbpo5fRhC9czb5cdDGh2mZnUNh__dVZvfVKAkZOC5OjTkKt8BHvmri5hyphenhyphenM4mezufEA-mZDx73ka4Ie3M0sbix93iFP51LpMQBSPlrUHj6bkbPKuy7M-TfZa2fpxYh4SiJgoDw8/w200-h189/Kollasj-2.jpg" width="200" /></a></div></h4>Utfordringen med krabbe er at innmaten i skallet er mye kraftigere enn det sarte kjøttet i klørne. En Riesling med litt sødme er en god kombinasjon her. <br /><br /><h4 style="text-align: left;">Kamskjell: </h4>Her har vi i utgangspunktet en veldig nøytral smak. Litt avhengig av hva du har sammen med kamskjellet kan Albariño være et godt alternativ. <br /><br /><h4 style="text-align: left;">Blåskjell: </h4>Blåskjell hører vanligvis sommeren til, og går godt med andre sommerklassikere som frisk hvitvin og fyldig rosévin. Også her vil følget med blåskjellene være med å bestemme. Du kan for eksempel lage en rett med litt asiatisk vri, noe som krever litt mer. Eksotiske smaker som chili, kokosmelk, sitrongress og koriander trenger gjerne mer futt fra vinen, så velg gjerne en syrefrisk og moden Riesling eller Grüner veltliner.</div><div><br /></div><h4>Røkelaks:<br /><span style="font-weight: normal;"><br /></span><div style="text-align: left;"><span style="font-weight: normal;">Det er best med hvite viner til røkelaks, men champagne og lys og tørr sherry er også gode alternativer. Laks er en fisk med mye fiskefett, og det er som oftest svært krevende for vinvalget. Vi vil anbefale at du tester en spansk Albariño eller en Gewürstraminer. Vi har valgt den spanske.</span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></div></h4><h3 style="text-align: left;">Disse vinene testet vi:</h3><div><h4 style="text-align: left;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghrSlRviQ782UmuZLBda-Nk7POBr9vSmF1VgW9Mu8KQCtKn2XjyMUS3QDX3ZxklqOMMzGWja7HoQ3SBqbIMcfYahs24XV83qec8YSuQPFXHpjwGhlhpIADcipOyrY_0fj5QYmu7KAVK-k/s1291/WageckKalkstein.jpg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1291" data-original-width="304" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghrSlRviQ782UmuZLBda-Nk7POBr9vSmF1VgW9Mu8KQCtKn2XjyMUS3QDX3ZxklqOMMzGWja7HoQ3SBqbIMcfYahs24XV83qec8YSuQPFXHpjwGhlhpIADcipOyrY_0fj5QYmu7KAVK-k/w47-h200/WageckKalkstein.jpg" width="47" /></a></h4><div><b>Wageck Kalkstein Riesling Trocken 2020</b></div><div>Dette er en én-druevin Pfalz i Tyskland, og må sies å være <b><i>en real vare</i></b> 😄 Det er vinprodusenten Weingut Wageck som står bak. Riesling-druen lager mangfoldige viner, som aldri er langt unna, når sjømat og skalldyr kommer på bordet.</div><div>Fargen på denne var klar og middels lys gul. Duften var fruktig med god intensitet med preg av både eple og sitrus. Det var en tørr vin. Smaken var ganske fyldig og frisk, og fruktigheten hadde preg av eple og sitrus. Den var ganske lang i ettersmaken og var litt mineralsk.</div><div>Vinen var helt utmerket til krabbe, vil vil også være helt topp som aperitiff og til annen sjømat. Vi vurderer den til <b>Et Godt Kjøp</b>.</div><div>Du finner den på <b><i>Basisutvalget </i></b>til 129,90.</div><div><br /></div></div></div><div><b><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHc4kpPKNv728nD_NiWU0LqvWQbPxSyTGbDuZDrFgJ121glLIF5CseuIpZWoRjbFSi9mqUA_5V-NtuWsNeYha0QqtXMP1ddIwWB5sVbbP-4uWcQT0JoQRDu5Ltj7tVs1ag2dCekxq1VLI/s1248/Lenda-Albarino.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1248" data-original-width="283" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHc4kpPKNv728nD_NiWU0LqvWQbPxSyTGbDuZDrFgJ121glLIF5CseuIpZWoRjbFSi9mqUA_5V-NtuWsNeYha0QqtXMP1ddIwWB5sVbbP-4uWcQT0JoQRDu5Ltj7tVs1ag2dCekxq1VLI/w46-h200/Lenda-Albarino.jpg" width="46" /></a></div>Pazo Pondal Lenda Albariño 2020</b></div><div>Denne vinen en én-druevin fra Rias Baixas i Spania og vinprodusenten Pazo Pondal. Viner fra denne druen er en av mine favoritter blant de hvite. Solide viner fra Albariño-druen er en av de få som godt takler fisk med mye fiskefett.</div><div>Dette er en rimelig Albariño-vin som håndterte vår røkelaks helt utmerket. Den er klar og lys gul. Duften er fruktig og har god intensitet med preg av sitrus og tropisk frukt. Det er en tørr vin og er ganske fyldig. Den er fruktig og følger duften med sitrus og tropisk frukt. Vinen er ganske frisk og har ganske lang ettersmak.</div><div>Den passet utmerket til vår røkelaks og vi vurderer den til <b>Et Godt Kjøp</b> om vi sammenligner pris og kvalitet.</div><div>Du finner den på <b><i>Bestillingsutvalget</i></b> til kr. 129,90.</div><div><br /></div><div><b><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhW3iHkvVNNN7BOLDx10jQgfIjJFVVPQpPrXi0bATvj1wZ5KpJVTHJk8z2YTI-3oLacp5-0lJQGjiqMOq79daDWbEQ4oCrNVzQHfmn28JxG_BgFxKrJJ2JwCO0fIK2sCj4zKTY1bgxL4KI/s1256/Leira-Albarino.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1256" data-original-width="340" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhW3iHkvVNNN7BOLDx10jQgfIjJFVVPQpPrXi0bATvj1wZ5KpJVTHJk8z2YTI-3oLacp5-0lJQGjiqMOq79daDWbEQ4oCrNVzQHfmn28JxG_BgFxKrJJ2JwCO0fIK2sCj4zKTY1bgxL4KI/w54-h200/Leira-Albarino.jpg" width="54" /></a></div>Pazo Pondal Leira Albariño 2020</b></div><div>Dette må sies å være storebroren til den forrige vinen vi testet. Vi er fortsatt i Spania og Rias Baixas og det er fortsatt vinprodusent Pazo Pondal den kommer fra. Som det går fram av etiketten er det igjen Albariño-druen som brukes i vinen.</div><div>Det er en klar og lys gul vin. Duften har god intensitet og frisk fruktighet av sitrus og noe eple. Det er en tørr vin. Smaken er ganske frisk, fruktig og er ganske fyldig. Fruktigheten har preg av sitrus. Vinen er litt mineralsk og smaken holder seg ganske lenge i munnen.</div><div>Den har litt mer kompleksitet enn Lenda.</div><div>Dette var en flott skalldyrsvin og vi vurderte den til <b>Et Godt Kjøp</b>.</div><div>Du finner den på <b><i>Bestillingsutvalget </i></b>til kr. 139,90.</div><div><br /></div><div><b>J. Moreau & Fils Saint-Bris 2019<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgADg1GThvLAQiD5Z-WsXoNNnaLlxavUcO45rnkt4stChvcqkSonsv6fhebf7RzfKHOWp0ujvBulPMRDDbpQlk10XIKD7xvNZkGIlyPgaNXoXWSjfuz3FmngCI9yfq4grvlBuXXiA9rzzQ/s1256/Saint-Bris.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1256" data-original-width="367" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgADg1GThvLAQiD5Z-WsXoNNnaLlxavUcO45rnkt4stChvcqkSonsv6fhebf7RzfKHOWp0ujvBulPMRDDbpQlk10XIKD7xvNZkGIlyPgaNXoXWSjfuz3FmngCI9yfq4grvlBuXXiA9rzzQ/w94-h320/Saint-Bris.jpg" width="94" /></a></div></b></div><div>Saint-Bris er en vin-appellasjon for hvitvin i Bourgogne. Den har fått navn etter landsbyen Saint-Bris-le-Vineux, som ligger noen få kilometer sørvest for Chablis-området. Vingårdene vi finner her er på rundt 100 hektar. <br />Det som gjør Saint-Bris noe spesiell for Burgund er at den er laget av Sauvignon-druer, med varianter Sauvignon Blanc og Sauvignon Gris som begge er tillatt, i stedet for Chardonnay og Aligoté. Dette er begge druer godt innarbeidet i Bourgogne. Saint-Bris er den eneste appellasjonen som tillater Sauvignon Blanc og Sauvignon Gris i vinene.<br />Mens vinene viser typiske Sauvignon-aromaer, har de blitt karakterisert som mindre konsentrerte enn de Sauvignon blanc-baserte vinene i den øvre Loire-dalen, og særlig fra områdene Sancerre og Pouilly-Fumé.<br /></div><div>Denne Saint-Bris-vinen er en velsmakende, tørr og ganske frisk hvitvin med middels konsentrasjon.
Og det er akkurat slik viner fra dette området blir karakterisert. Det er en
fruktig vin med preg av eple og sitrus. Den har en ganske fyldig smak. Vi
opplevde den som en flott skalldyrsvin og <b>Et Godt Kjøp</b>.</div>Denne finner du på <b><i>Basisutvalget </i></b>til kr. 159,90.<br /><div><br /></div><div><b><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3DVs272UatpZRBu1gyM_aduhuhhHWt4JKTcUBGm-AWXBYqmx2LV12wwQAAf1olBSTZ_Hl-dTIBOCAOAYeBrj2eer2Atn3b1RYCNstZwDayOLGa0VqOTbrK5oZQuu8EGPxXzBuOq4XOXI/s1250/Dorli-Muhr-Prellenkirchen.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1250" data-original-width="348" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3DVs272UatpZRBu1gyM_aduhuhhHWt4JKTcUBGm-AWXBYqmx2LV12wwQAAf1olBSTZ_Hl-dTIBOCAOAYeBrj2eer2Atn3b1RYCNstZwDayOLGa0VqOTbrK5oZQuu8EGPxXzBuOq4XOXI/s320/Dorli-Muhr-Prellenkirchen.jpg" /></a></div>Dorli Muhr Prellenkirchen 2019</b><br />Carnuntum var i oldtiden den viktigste romerske grensefestningen ved Donau, øst for dagens Wien i Østerrike. En steinfestning ble bygd som legionsleir i 73 evt., og omkring den vokste det opp en by som var havn for den romerske Donau-flåten. I dag er det et av Østerrikes mindre vinområder.</div>På Spitzerberg i det østligste Østerrike ligger den tolv hektar store eiendommen til Dorli Muhr i Carnuntum. Spitzerberg jord av ren kalkstein. I denne sørvendte skråningen er det hardt arbeid og stor innsats som trengs for å druene. De håndplukkes og delvis tråkket.<div><b>Prellenkirchen </b>er en én-druevin av Østerrikes <b><i>nasjonaledrue </i></b>Grüner Veltliner. Dette er en klar vin med lys gul farge. Duften er frisk og har middels intensitet. Den er fruktig med preg av sitrus og grønt eple. Vi merket også litt urtepreg.</div><div>Dette er en tørr vin. Smaken er ganske frisk og fyldig, med fruktighet som i duften av sitrus og grønt eple. Den er ganske konsentrert og har lang ettersmak i munnen.</div><div>En flott vin til både skalldyr, fisk og kylling. Vi vurderte den til <b>Et Godt Kjøp</b>.</div><div>Denne finner du på <b><i>Bestillingsutvalget</i></b> til kr. 199,90.<br /><div><div><br /></div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiO-AWu57xwzZ0MzyAOAmLgty0jmSzC4GmEaCvJNb__GFIcDg1l928YIn1Zw7qM11UBXAgAgy1snwB-d3mfE9nWomzp2FtVlfCPxinEUGyi6gxFCT74YosF92_xd1SVRayrz4gX1d7hHoo/s2048/DorliMuhr.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1365" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiO-AWu57xwzZ0MzyAOAmLgty0jmSzC4GmEaCvJNb__GFIcDg1l928YIn1Zw7qM11UBXAgAgy1snwB-d3mfE9nWomzp2FtVlfCPxinEUGyi6gxFCT74YosF92_xd1SVRayrz4gX1d7hHoo/s320/DorliMuhr.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Dorli Muhr.</td></tr></tbody></table><br /><div><br /></div></div></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-88231617625821981282021-03-05T06:25:00.009-08:002021-03-14T07:34:09.358-07:00Torsdagstipset<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixQH8TVoV4CwV5Ls8j7w7PeaKfIB_pylXshKiJDFZwbiDXY_BV0KfqxchdGBZIq7Y4jr9JoRAejCMYfR0LHoVjQ85BBDZv-9GV2EJU5JtbxJPM41Fj7d8zuAvQSP7gMaEP6NG8pEQKCrA/s891/Segonzac-2.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixQH8TVoV4CwV5Ls8j7w7PeaKfIB_pylXshKiJDFZwbiDXY_BV0KfqxchdGBZIq7Y4jr9JoRAejCMYfR0LHoVjQ85BBDZv-9GV2EJU5JtbxJPM41Fj7d8zuAvQSP7gMaEP6NG8pEQKCrA/s891/Segonzac-2.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="607" data-original-width="891" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixQH8TVoV4CwV5Ls8j7w7PeaKfIB_pylXshKiJDFZwbiDXY_BV0KfqxchdGBZIq7Y4jr9JoRAejCMYfR0LHoVjQ85BBDZv-9GV2EJU5JtbxJPM41Fj7d8zuAvQSP7gMaEP6NG8pEQKCrA/s320/Segonzac-2.jpg" width="320" /></a></div><h2 style="text-align: left;">To flotte biff-viner</h2>Det har nå kommet en mengde nye viner på Vinmonopolet. Både helt nye og en del nye årganger.<br />De to vi tatt for oss i dag er fra Bordeaux – nærmere bestemt Saint Emilion-området. Når jeg oppdaget disse to vinene, som nå var kommet på Vinmonopolet, fikk jeg tårer i øynene. Disse vekket minner!<div><p style="text-align: left;">Her kan du få høre podcasten om disse vinene:<br /><a href="https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/prakttfulle-biffviner" target="_blank"><span style="color: #2b00fe;"><b>Praktfulle Biff-viner</b></span></a></p><span><a name='more'></a></span>Tilbake i 2005 kjørte vi på sommertur tvers gjennom <span></span>hele Frankrike. Vi kom inn i landet fra nord – fra Tyskland – og inn i Alsace. Deretter lå det mange kilometer foran oss. Målet vårt var Bordeaux – eller faktisk så var det Cognac. Den ytterste og den sørligste delen av Cognac. <br />Vi hadde leid oss inn på en tidligere cognac-gård. Med det som hovedbase, reiste vi på dagsturer i alle retninger. Blant annet kjørte vi en dag til den fasjonable vinbyen Saint-Emilion. Vi hadde fått tips om en vinbonde oppe i høydene ovenfor vinbyen – nærmere bestemt det lille området som heter Puisseguin <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKUgNCww34C6OXXvq-3tSy9k3yMkpvt597Yi4V-mYokZAmHIBFMcGx1ukSZn7vVMAnuKcsmY0jngIlsVRBcxjjPvEL1IR-8kAH6fDFM-vyPrysLjG0L7sUAhqMu7sJGPz_QOMi5WzxVOs/s1208/Riviere-3.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="781" data-original-width="1208" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKUgNCww34C6OXXvq-3tSy9k3yMkpvt597Yi4V-mYokZAmHIBFMcGx1ukSZn7vVMAnuKcsmY0jngIlsVRBcxjjPvEL1IR-8kAH6fDFM-vyPrysLjG0L7sUAhqMu7sJGPz_QOMi5WzxVOs/s320/Riviere-3.jpg" width="320" /></a></div><br />Saint-Emilion. Vi ankom en varm og fantastisk sommerdag – fant bonden – og lurte på om vi kunne få kjøpt noe vin. Det kunne vi og brakte flaskene med oss hjem til cognac-gården der vi bodde. <br />Dette var noen flotte rødviner som absolutt burde ha fått mange år i kjelleren før de ble drukket. <br />Og her skal du få et godt tips: Det beste av alt var at de kostet rundt halvparten av hva du måtte ha gitt for en ekte Saint-Emilion-vin.<div><br /><h4>"Satellitter"</h4><div>Nord og øst for byen Saint-Emilion finner vi noen vinproduserende kommuner, som får lov til å bruke byens navn i sitt eget kommunenavn. Puisseguin-Saint-Emilion og Montagne-Saint-Emilion er to slike eksempler. Med tanke på jordsmonnet (terroir) er det liten forskjell mellom disse kommunene og deres berømte nabo. Og vinene som kommer derfra er kjøttfulle, lagringsdyktige og ellers svært rike vinene fra Saint-Emilion.</div></div><div><br /></div><h4>Chateau Pontet Bayard 2018</h4><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhInnJ-KhK3ILHAyQUm0SOZt6UIMRrMVrStvnHDJejd09hXJNnw0oSMbncqZf0XyAsaoqIh2uxM0h19OuLrix1cxzd7x2bwNN0Lgr0IDAZlaT2oYeSanU1zLLf4Dz-UK5VJ2PnGPsGwAkM/s1500/Ch.-Pontet-Bayard.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1500" data-original-width="750" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhInnJ-KhK3ILHAyQUm0SOZt6UIMRrMVrStvnHDJejd09hXJNnw0oSMbncqZf0XyAsaoqIh2uxM0h19OuLrix1cxzd7x2bwNN0Lgr0IDAZlaT2oYeSanU1zLLf4Dz-UK5VJ2PnGPsGwAkM/s320/Ch.-Pontet-Bayard.jpg" /></a></div>De to vinene jeg sitter med foran meg kommer ikke fra den vingården vi besøkte i Puisseguin, men druene kommer fra dette området og fra naboområdet. <br />Vinhuset heter Vignobles Richard & Fils. Drueblandingen er typeriktig fra Saint-Emilion-området med Merlot som hoveddrue og så har de brukt Cabernet Franc som tilleggsdrue – trolig for å gi vinen litt mer struktur. Fargen klar, funklende og dyp mørk rød. Duften er fyldig og fruktig med god intensitet. Den har preg av mørke røde bær – kanskje som svarte moreller. Det er en tørr vin, men også saftig, fruktig og rund i smaken. Vinen er ganske fyldig og konsentrert, og har frukt av mørke røde bær med litt urtepreg. Den har også ganske behagelig og lang ettersmak. <br />Dette er en flott matvin, men at du skal være litt nøye med serveringstemperaturen. Den bør være maksimalt 18 grader når du får den i glasset. Her kan du servere både storfe- og storvilt-middager uten problemer. <br />Denne vinen finner du på <b><i>Basisutvalget </i></b>og prisen er 175 kroner. Konklusjonen vår er at det er en staslig rødvin, som er <b><i>Et godt kjøp</i></b>.<div><br /></div><h4>Chateau Tour Bayard 2016 </h4><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEil-5BD5CrDNJaqZx_GM_6v6_kw_YrDZjaPiiPQRca7Oy_pI09QQfCpAnZLK_Yi_fBWf57TWco7IypUNqJXvbt4PPcuo0B1ugYv7s6IHRyjTsO3JQSD4SR7WAREMow6_WwobJxGcrjQjjg/s1500/Ch.-Tour-Bayard.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1500" data-original-width="750" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEil-5BD5CrDNJaqZx_GM_6v6_kw_YrDZjaPiiPQRca7Oy_pI09QQfCpAnZLK_Yi_fBWf57TWco7IypUNqJXvbt4PPcuo0B1ugYv7s6IHRyjTsO3JQSD4SR7WAREMow6_WwobJxGcrjQjjg/s320/Ch.-Tour-Bayard.jpg" /></a></div>Denne er fra under-området Montagne-Saint-Emilion, som er nabo til Puisseguin. Det er litt mer Merlot-drue i denne, men ellers samme drueblandingen. Siden den er en 2016-årgang, har det nå blitt rundt fire og et halvt år siden druene ble plukket. Begge disse vinene har blitt lagret ett år på fat og resten på flaske. <br />Fargen er klar, funklende og dyp mørk rød. Duften har god intensitet og er fruktig med preg av modne mørke røde bær – kanskje litt solbær. Smaken er ganske kraftig, fyldig og fruktig med preg av modne mørke rød frukt – kanskje som mørke plommer. Foruten et urtepreg kjenner vi også litt krydder. <br />Vinen er ganske konsentrert og har litt garvestoffer, men de er godt integrert. Du finner også litt mer lagringspreg enn det den første hadde. Den har lang ettersmak. <br />Vinen bør kunne gå utmerket til de gode kjøttmiddager. Vi testet den til en deilig biffmiddag – noe den naturlig nok hadde ingen problemer med å takle. <br />Denne vinen finner du på <b><i>Basisutvalget </i></b>og koster 240 kroner. Konklusjonen vår er at det er en deilig rødvin, som jeg anbefale til de som ønsker en flott rødvin til en stor søndagsmiddag med gode venner på besøk. Vi vurderer den til <b><i>Et Godt Kjøp</i></b>.</div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-367637615706498240.post-587701239421517462021-03-03T06:28:00.001-08:002021-03-14T07:34:19.089-07:00Torsdagstipset<h3 style="text-align: left;">Denne gangen fra Libanon</h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh0XRZ7mGerLg75TmdLMTI44F4K2Q5-g3U2QVmYP1R82Ttc6bLrHXcVE4cEkiZTevMjOQaq0hL4rv7foGOmw0nJVZQMBLy-pmcT7qC87nlKG2wA0x6zDvf_nuRGEIXwCsKwO4JgpyPTns/s787/Chateau-St-Thomas-vines.jpg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="590" data-original-width="787" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh0XRZ7mGerLg75TmdLMTI44F4K2Q5-g3U2QVmYP1R82Ttc6bLrHXcVE4cEkiZTevMjOQaq0hL4rv7foGOmw0nJVZQMBLy-pmcT7qC87nlKG2wA0x6zDvf_nuRGEIXwCsKwO4JgpyPTns/s320/Chateau-St-Thomas-vines.jpg" width="320" /></a></div>I dagens vintips har vi beveget oss langt – helt til Midtøsten og Libanon. Vi har her gjort et lite dypdykk i vinhuset Clos Saint Thomas. Det ble etablert i 1990 og ligger midt i Bekaa-dalen – ikke langt fra et gammelt romerske Bacchus-tempel.<div><br /><div><i>Ønsker du å lytte til podcasten, finner du den her:</i><br /><b><i><span style="color: #2b00fe;"><a href="https://soundcloud.com/carl-erik-christoffersen/fire-med-velsmak-fra-libanon" target="_blank">Fire velsmakende fra Libanon</a></span></i></b></div><div><span style="color: #2b00fe;"><b><i><br /></i></b></span><div><span><a name='more'></a></span>Selv om dalen ligger 1000 meter over havet, blir det likevel godt og varmt her om sommeren. <br />Vinhusets kjeller har de derfor måttet grave ut 30 meter inn i kalkfjellet – for å sikre en jevn og lav temperatur. Klimaet er som nevnt varmt om sommeren, men faktisk har de fire årstider gjennom året – som oss!</div><div style="text-align: left;">Druene er også interessante. Etter at landet var en fransk koloni, finner du selvsagt de fleste kjente <table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhixR0kyGgpYOiNtSqJoH41INI4sGTiT4waNwvRxvZanhuf3GqvmJ883qKbuHZbgecl0L3diqLCriMhkDIb8_-aZHvCSn1s51_sT_T0Pg8ctOD-WqYWXK9nSnafcvRPHVDcVpiQYvDVJMg/s878/Balbek-5.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="585" data-original-width="878" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhixR0kyGgpYOiNtSqJoH41INI4sGTiT4waNwvRxvZanhuf3GqvmJ883qKbuHZbgecl0L3diqLCriMhkDIb8_-aZHvCSn1s51_sT_T0Pg8ctOD-WqYWXK9nSnafcvRPHVDcVpiQYvDVJMg/s320/Balbek-5.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><b><i>Bacchus-tempelet i Baalbek forteller at vin-<br />kulturen har vært viktig i området lenge.</i></b> </td></tr></tbody></table>franske druer her, men også noen spesielle for Libanon.<br />Vinene vi har testet er: Ch. St. Thomas Obeidy, Ch. St. Thomas Chardonnay, Ch. St. Thomas Pinot Noir og Ch. St. Thomas 2012. <br /><br /><h4>Chateau St. Thomas Obeidy </h4>Den første vinen vi har foran oss er Ch. St. Thomas Obeidy fra 2019. <br />Det sies at druen Obeidy har en ubekreftede relasjon til Chardonnay. Generelt har den høyt sukkerinnhold <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhukpqC7N1MemtARAB0nGOQsVe4x9lW2SqqgzHvlaU5oDuj315cgh-NOBd7E3PxODAl4UCPQDI7s2bb6P2cyvXOV59HOmOWjzDLxh3qibQj049YSeRv5t8Ha0OsZBOJ7ypZlyhkS7FoHXE/s600/Obeidy-St-Thomas_grande.png" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="255" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhukpqC7N1MemtARAB0nGOQsVe4x9lW2SqqgzHvlaU5oDuj315cgh-NOBd7E3PxODAl4UCPQDI7s2bb6P2cyvXOV59HOmOWjzDLxh3qibQj049YSeRv5t8Ha0OsZBOJ7ypZlyhkS7FoHXE/w85-h200/Obeidy-St-Thomas_grande.png" width="85" /></a></div>og er lav på syre. Den gir ofte viner med aromaer i retning av honning og sitron. Det har jeg selv opplevd på reise og vinsmaking i Bekaa-dalen.</div><div style="text-align: left;">Her hadde vi en frisk og fruktig vin med god intensitet i duften. Preg av litt tropisk frukt (kanskje fersken).</div><div style="text-align: left;">Smaken var tørr, ganske fyldig og fruktig. Det var preg av sitrus og modent gult eple. Det var en lang og behagelig ettersmak. Dette var en god vin til aperitiff og til en forrett med scampi. Vil også passe godt til annen sjømat. Foruten som en aperitiff.</div><div style="text-align: left;">Sammenligner vi pris og kvalitet må vi si dette er <b><i>Et godt kjøp</i></b>.</div><div style="text-align: left;">Du får den på <b><i>Bestillingsutvalget</i></b> til kr 195,-.</div><div style="text-align: left;"><br /><h4 style="text-align: left;">Chateau St. Thomas Chardonnay</h4></div><div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKD49YOPiqp6TL74wUyCWlcDMUAvNunjpgzKhlfaDR8XV_io9SNnDdV9DW94kLbi0D1vQ43UHHQl9ZQ5yLESoPd5Gz6UEpdfQOXPlCTb6vnTllNtvXVDVgdeQ_x9oCXOceIRnIAzcvLiQ/s1417/Chardonnay-St-Thomas.png" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1417" data-original-width="636" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKD49YOPiqp6TL74wUyCWlcDMUAvNunjpgzKhlfaDR8XV_io9SNnDdV9DW94kLbi0D1vQ43UHHQl9ZQ5yLESoPd5Gz6UEpdfQOXPlCTb6vnTllNtvXVDVgdeQ_x9oCXOceIRnIAzcvLiQ/w90-h200/Chardonnay-St-Thomas.png" width="90" /></a></div>Her hadde vi en typeriktig chardonnay-vin. Dette var en 2018-årgang. Duften hadde god intensitet samt fruktighet med preg av modne gule epler og sitrus. I tillegg hadde vi en litt <b><i>fet</i></b> duft, som du kan finne på vellagede chardonnay-viner.</div><div style="text-align: left;">Smaken var ganske fyldig, frisk og fruktighet med preg av gult eple. Vinen er helt tørr, men har stor fruktighet, slik at den ikke oppleves som <b><i>knastørr</i></b>.</div><div style="text-align: left;">Det var en lang og behagelig ettersmak. Foruten en fruktig ettersmak var den også litt vegetal (som kanskje kom fra eikepreg).</div><div style="text-align: left;">Denne vil passe godt til en god fiskemiddag. </div><div style="text-align: left;">En typeriktig og smakfull chardonnay, som er <b><i>Et godt kjøp</i></b>.</div><div style="text-align: left;">Du får den på <b><i>Bestillingsutvalget </i></b>til kr. 219,90.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><h4 style="text-align: left;">Chateau St. Thomas Pinot Noir</h4><div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0TipIaOQYJzJ3N8o_6cTa7GyBz1c-GfXOQ3TPq8ccdAx7mu0YF6STmP-kYxVWCZ2rnzhpkseffeTmE8iFIwOitaROfm2XEjo4r6XElNUK-CMDAc7KHxe4yknSMgC9moT3gWhftPIQnvE/s1024/Pinot-Noir-St-Thomas_1_1_1_1_ffe3f6a2-ad76-449f-85a8-f7e7b710be7c_1024x1024.png" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1024" data-original-width="544" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0TipIaOQYJzJ3N8o_6cTa7GyBz1c-GfXOQ3TPq8ccdAx7mu0YF6STmP-kYxVWCZ2rnzhpkseffeTmE8iFIwOitaROfm2XEjo4r6XElNUK-CMDAc7KHxe4yknSMgC9moT3gWhftPIQnvE/w106-h200/Pinot-Noir-St-Thomas_1_1_1_1_ffe3f6a2-ad76-449f-85a8-f7e7b710be7c_1024x1024.png" width="106" /></a></div>I følge vinhuset er dette den første libanesiske Pinot Noir på markedet. Det var spennende å smake. Spørsmålet var om det var mulig å få fram en typeriktig Pinot Noir i den varmen de har i Libanon.</div><div style="text-align: left;">Vi smakte en 2015-årgang. Den hadde ligget i de underjordiske kjellerne og lagret, og trolig hadde den fått noen år på eik.</div><div style="text-align: left;">Fargen var klar og ganske lys rød. Den hadde fått et mursteinspreg i kanten.</div><div style="text-align: left;">Duften hadde god intensitet og fruktighet med preg av røde bær (kanskje bjørnebær - altså ikke de friske jordbær eller bringebær vi finner i franske viner av denne druen).</div><div style="text-align: left;">Smaken var ganske fyldig og fruktig. Den var ganske frisk og litt garvestoffer. Den var også ganske konsentrert og hadde fin struktur. Vi kjente også litt krydder.</div><div style="text-align: left;">Det var en lang og behagelig ettersmak. En konklusjon vil være at dette var en elegant rødvin som kan passe til ulike kjøttretter. <b><i>Et godt kjøp.</i></b></div><div style="text-align: left;">Du får den på <b><i>Bestillingsutvalget </i></b>til kr. 225,-.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><h4 style="text-align: left;">Chateau St. Thomas</h4><div style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoo4TMqA_NtPDDEcE-qySwIz8j0H4s8h7RzVXMkUGtqUaPZFv1S6LzFM5Fzsek8skqGspF8zK0-cWxuvZAZ54c1Xx8qLtUkW9PIbBLiH2XG4t5kwGJ9GdGeLFsap3BIjz4-IKChVTqkIQ/s2048/Chateau-St-Thomas_f09a53d5-f964-4c09-abe7-85234896c25d.png" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="911" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoo4TMqA_NtPDDEcE-qySwIz8j0H4s8h7RzVXMkUGtqUaPZFv1S6LzFM5Fzsek8skqGspF8zK0-cWxuvZAZ54c1Xx8qLtUkW9PIbBLiH2XG4t5kwGJ9GdGeLFsap3BIjz4-IKChVTqkIQ/w142-h320/Chateau-St-Thomas_f09a53d5-f964-4c09-abe7-85234896c25d.png" width="142" /></a></div>Her smakte vi en 2012-årgang. Vinen var også laget av de tre franske druene: Merlot 40%, Cabernet Sauvignon 30% og Syrah 30%. </div><div style="text-align: left;">Dette var en klar, men svært mørk, dyp rød nesten ungdommelig farge. Litt litt mursteinspreg i kanten, som fortalte oss at den hadde ligget ni år.</div><div style="text-align: left;">Duften var intens og moden rød frukt. Den hadde også litt preg av tørket frukt som rosin og kanskje fiken.</div><div style="text-align: left;">Smaken fyldig, kraftig og fruktig. Den var også ganske konsentrert. Det var også litt fatpreg. Vinen hadde overraskende mye garvestoffer for å ha ligget i ni år. Vanligvis vil garvestoffene bli integrert i vinen med årene. Dette kunne derfor bety at vinen fortsatt var en <b><i>ungdom</i></b>, som fortsatt ville kunne lagre lenge.</div><div style="text-align: left;">Prisen er høyere enn det vi pleier å ta med i våre vinvurderinger. Samtidig er det ikke hver dag vi vurderer en vin som er ni år gammel. Dessuten gir den inntrykk av å være en ungdommelig vin (produsenten mener den kan lagres i 15 til 30 år). Et godt råd vil være å kjøpe noen flasker av denne og glemme dem, for å smake på dem om 10 år). En vin for de store viltmiddager, med fete sauser.</div><div style="text-align: left;">Du finner den på <b><i>Bestillingsutvalget </i></b>til kr. 265,-.</div></div></div>Carl-Erik/Vinopplevelserhttp://www.blogger.com/profile/00551668806057084652noreply@blogger.com0