søndag 2. januar 2022

Da Den Store Nordiske krig kom til Asker

Del 1: Dramatiske dager på Hvalstad

Vi befinner oss på Ravnsborg gård i Asker. Den 8. mars 1716 krysset kong Karl XII grensen til Norge med kurs for Kristiania og Akershus festning. I følge hans plan skulle han raskt ta Akershus festning for deretter å forflytte seg raskt langs Kongeveien til Bragernes og Kongsberg, for å få tilgang til sølvgruvene der oppe.

Akkurat disse dramatiske hendelsene skal vi følge helt fra svenskehæren kommer inn i Asker til de blir stoppet rett over kommunegrensen til Lier - ved Gjellebekk Skanser. Her kan du lytte på det første programmet:
Del 1: Dramatiske dager på Hvalstad

Enorm troppeforflytning gjennom Hvalstad

Kartutsnitt fra Asker 1825.
Øverstkommanderende for den norske hæren – generalløytnant Barthold Heinrich Lützow – besluttet den 19. mars å sette inn 3 000 soldater i forsvaret av Akershus festning. Samtidig sendte han 4 000 fotsoldater og 1 200 dragoner til Gjellebekk skanser i Lier.

Kong Karl XII tenkte at all motstand i Norge ville være over når Akershus festning falt. Festningen falt ikke. Faktisk var det lite og ingenting i Karl XIIs plan som gikk som hadde planlagt. Gjennom denne programserien vil vi se nærmere på det dramatiske som skjedde her på lokalplanet i Asker og Lier.

Mandag den 23. mars ankom et sted mellom 500 og 600 svenske dragoner fra Karl XIIs angrepshær til Ravnsborg skysstasjon og gjestgiveri. Enkelte kilder nevner at den norske øverstkommanderende Barthold Heinrich Lützow hadde, foruten hæren på Gjellebekk skanser og foran der i forpost-stillinger, lagt igjen flere skiløperpatruljer langs Kongeveien for å skape ugreie for den svenske framrykningen. Akkurat hvor disse lå er i dag vanskelig å vite, men noen nevner at det var en trefning ved Ravnsborg. Alt dette har vi sett litt nærmere på.

Ravnsborg gård - Skjenkested, skysstasjon og gjestgiveri

Dette er en av de eldste gårdene i området. Her har det bodd folk de siste 2 000 år. Vi får legge til at det har ikke hett Ravnsborg hele tiden. Det opprinnelige navnet var Jøssi, men omtrent på den tiden vi skal konsentrere oss om, ble gården Holmen skilt ut som egen gård. For Jøssi var en storgård, som strakte seg helt nede fra det vi i dag kaller Holmenstranda, bort til munningen av Neselva, og videre langs elva, og helt opp til der gårdens jorder møter jordene til Hvalstad gård og Torstad. Fra 1663 hadde gården vært skjenkested, skysstasjon og gjestgiveri.

Ravnsborg gård
Noe som er like interessant er at storgårdene langs Asker-landet også hadde saltproduksjon langs stranden. Salt var en svært verdifull ressurs som blant annet konserveringsmiddel for mange matvarer, og i noen land i Europa hadde salt omtrent gullverdi.
Det var derfor viktig for skattemyndighetene den gang – som i praksis var kongen – å skaffe seg oversikt over saltproduksjonen til gårdene og få skattlagt denne virksomheten.
Jøssi for eksempel – før delingen til Holmen og Ravnsborg – hadde en samlet skatt på to skippund og 4 lispund salt. Det høres ikke så mye ut, men det utgjorde omtrent 344 kg salt i året.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar